Hvem er hvem

Det lokale museum har i to sesonger nå hatt en utstilling om Vidkun Quisling. Meget omtalt da den åpnet i fjor, ikke minst før den åpnet. Quisling er med andre ord fortsatt en kontroversiell person, mer enn 60 år etter sin død. Skjønt det er kanskje ikke den riktige måten å si det på - om politikeren og «føreren» Quisling er det vel stort sett bare én mening, jfr. tittelen på Hans Fredrik Dahls biografi: En norsk tragedie, og et av Norges mest markante bidrag til det internasjonale vokabular: quisling som synonym for landsforræder. Det som først og fremst var kontroversielt med denne utstillingen, var om det i det hele tatt var riktig å lage en utstilling om Quisling. Mange besynderlige motargumenter ble ført til torgs før utstillingen åpnet, alle like tåpelige i mine øyne. Hvorfor i all verden skal man ikke kunne lage en utstilling om en av Norges mest sentrale historiske personer på 1900-tallet?

Dette innlegget kan passende illustreres med en bok, eller egentlig bare et lite hefte, som hører til noe av det mer spesielle i min boksamling. Hvem er Hvem i Jødeverden samt fortegnelse over fremmedes forretninger i Norge er tittelen. 2. utgave, utgitt av Nationalt Tidsskrift i Oslo 1932. I forordet heter det blant annet: «Det er beklagelig at det offentlige absolutt ingen registrering fører over jøder her i landet og således heller ikke kan føre kontroll med disse mennesker. Kun nogen få større skatteydere blir registrert fordi de ifølge disenterloven er fritatt for kirkeskatt, men selv disse for Oslos vedkommende 88 personer tør rette vedkommende ikke opgi navnene på. Dette er gildt for jødene, men skader andre folk med fremmedartede navn som av sakukyndige blir tatt for jøder. Denne publikasjon søker å bøte på dette, idet vi fra de tilgjengelige kilder har samlet en fortegnelse over jøder i Norge.»
Denne fortegnelsen kom nok godt med ti års tid senere.

Heftet fant jeg for mange år siden på det årlige bokmarkedet som Lions holder i Ullevål Hageby, og det har i dag en viss antikvarisk verdi. Men først og fremst har det sin verdi som historisk dokument.