En del moderne bøker har det med å være ganske omfangsrike, og da tenker jeg ikke bare på det nyeste nye fra USA til enhver tid; oppblåste bestselgere av genierklærte forfatterspirer som nettopp har lagt et universitetskurs i creative writing bak seg.
Nå var jeg kanskje litt stygg, men hør hva Sigurd Hoel sier:
«Når Njåls saga klarte seg med 250 sider, fantes det ingen grunn til at en moderne roman skulle være tykkere. Hamsuns Pan forteller også en del på sine 100 sider, og Johannes V. Jensens Kongens Fald får plass til ganske meget på sine 250.
Det som er riktig i denne iakttagelsen, er at nesten alle bøker med fordel kunne vært forkortet. Det gjelder til og med for slike forfattere som Tolstoi og Dostojevski. Og i det hele kan det vel sies at jo tykkere en bok er, desto mer vås blir det plass til mellom permene.»
Sigurd Hoel i forordet til Samlede romaner og fortellinger (1950), her hentet fra Ettertanker. Etterlatte essays og artikler i utvalg ved Leif Longum, Fakkelbok, Gyldendal 1980.
2 kommentarer:
Morsomt! Før jeg kom så langt i lesingen av dette blogginnlegget kom jeg selv til å tenke på nettopp Kongens Fald. Den er innholdsrik, selv om den ikke er av de tykkeste.
Dette er eg svært einig i!
Legg inn en kommentar