Alle kjenner Orwells hovedverk 1984 og Kamerat Napoleon (Animal Farm), men jeg har inntrykk av at hans øvrige forfatterskap er relativt ukjent blant norske lesere.
Jeg fortalte nylig at jeg hadde funnet Orwells debutbok på et bokmarked. Forleden dag hadde Guardians bokblogg DETTE innlegget om Orwells roman Keep the Aspidistra Flying fra 1936, norsk tittel Vi må ha en aspidistra, Cappelens Uglebøker 1978, oversatt av Kari Risvik. Filmatisert i 1997 med Richard E. Grant og Helena Bonham Carter i hovedrollene - jeg så filmen for et par år siden og skulle gjerne se den igjen.
Det er dette med å samle - jeg tenkte at når jeg nå har Orwells debutbok, så skal jeg jammen ha Vi må ha en aspidistra også, og nå er den bestilt via antikvariat.net. Da jeg lette der, kom jeg også over den norske utgaven av The Road to Wigan Pier (essays, 1937) på norsk Veien til Wigan, Cappelens Uglebøker 1978, oversatt av Einar Schøning, og så bestilte jeg like godt den også. Dermed begynner Orwell-bestanden å ta seg opp.
7 kommentarer:
"Keep the Aspidistra Flying" står i hylla hos oss. Mannen synes ikke den var like bra som det andre han har lest av Orwell, mens jeg ikke har plukket den opp ennå. Vi har også "Down and out.." stående (vi har det med å raide second hand bookshops mens vi er i England og besøker svigersen), og jeg likte den godt.
Apropos å samle på bøker: Jeg har grublet på hvilken forfatter jeg ønsker å samle på. Kanskje Hans Jæger og øvrig norsk bohemlitteratur. Men det kan fort bli en dyr hobby.
sesselja: Hyggelig at flere har et forhold til Orwell utover de to mest kjente bøkene.
cox: Etter min mening er det forskjell på å samle som leser og å samle som bibliofil. For førstnevnte kategori, som jeg selv tilhører, er det innholdet som først og fremst betyr noe, selv om jeg gjerne ser at bøkene er hele og pene og med smussomslag osv. Nå skal jeg ikke påstå at innholdet ikke betyr noe for de bibliofile, men de ser neppe på bøker primært som bruksgjenstander.
Åhhh - aspidistraen, - den har vi garantert i en eller annen bokhylle. Den gir meg varme fornemmelser, men det bør ikke nødvendigvis skyldes romanen i seg selv. Mannen og jeg flyttet for oss selv i 1979, liten leilighet, do i kjelleren, iskald vinter, durende vedovn, student for første gang - superhygge! Og så var det aspidistraen. Jeg vet vi leste boken begge to akkurat på den tiden, og vi snakket mye om den, men jeg fornemmer at det var noe mer. Vi elsket hørespill på radio. Kan NRK ha hatt aspidistraen som hørespill på denne tiden, 1979 - 1982? Rnå kan mannen min si: Keep the Aspidistra flying - sånn liksom for å minne meg på den gang da.
Det var for øvrig omtrent på samme tid trifidene herjet på hørespill.
Er man interessert i Orwell, kommer man ikke utenom Homage to Catalonia, hans skildring av opplevelsen under den spanske borgerkrigen.
Og er man interessert, anbefales en sekundærbok, George Orwell, av Fredrik Wulfsberg, Universitetsforlaget 1968.
Og hvem kan vel glemme novellen "Shooting an Elephant" fra Burma?
livetleker: Enda flere som har et forhold til Orwell utover "1984" og "Animal Farm". Det er vel ikke utenkelig at Radioteateret kan ha oppført aspidistraen. Og trifidene husker jeg med skrekkblandet fryd.
anonym: Takk for anbefalingene. Har merket meg Wulfsbergs bok - det blir vel til at jeg må anskaffe den også.
Da min mann hørte om denne bloggposten minnet han meg på noe mer: Vi fikk jo faktisk en aspidistra av den nettopp begravde tante L da vi flyttet for oss selv, - en liten ironi for å fortelle oss hva vi bega oss ut på, og kanskje for å minne oss om å ikke sette oss for hardt fast i den klamme familiehyggen.
Det hjalp ikke.
Legg inn en kommentar