"Ett kjennetegn på et forfatterskaps storhet er for meg at det bryter ned mine grenser og får meg til å tre ut av meg selv. Et annet er å se hvilken litterær innsats som får sinnene til å skvette, ordfantasien til å egges og tankene til å søke seg mot et uant verdenshjørne. Jeg foretrekker tekster som motvirker samtidens epidemisk herjende hukommelsestap. Dessuten er mitt krav til stor litteratur at den er utstyrt med indre stridigheter og saboterer leserens bekvemmelighet. Alt dette finner jeg hos Roth. [...] Jeg misunner alle dere som ennå ikke har lest ham. Dere har store opplevelser i vente."
Gabi Gleichmann i Aftenpostens bokbilag i dag.
6 kommentarer:
Vel talt av Gleichmann.
Selv har jeg begynt å lure på hva jeg skal gjøre når jeg har lest alle Roths bøker. Begynne forfra igjen, antageligvis.
Jeg var inne på tanken på å gjøre dette til en homage til deg også, på grunn av din utrettelige innsats for Roths forfatterskap. Med den antiamerikanske holdning vår venn Horace viser er jeg redd det ser dårlig ut for nobelprisen, men vi kan jo leve i håpet.
Takk for tanken.
Jeg legger her spesielt merke til det Gleichmann sier om å få "tankene til å søke seg mot et uant verdenshjørne". For øyeblikket leser jeg Roths The Counterlife, og den er et utmerket eksempel på hva Horace definitivt ikke kan ha lest når han betegner amerikansk litteratur som "too insular".
Hurra. Jeg er en av dem som har alle bøkene til gode.
Tehme Melck: Ser du flere ganger skrive "Homage" med 1 M.
Når en nordmann låner det franske ordet for hyllest, skrives det med 2 M'er.
En engelskmann derimot, bruker 1 M.
Jeg tror ikke du har noe imot litt pirk.
cox: Nei, overhodet ikke. Den engelske formen var bevisst valg, siden Roth er engelskspråklig og jeg ikke kan fransk. Men du har nok rett i at man bruker den franske formen på norsk.
Legg inn en kommentar