Gwyneth Paltrow som Jane Austens Emma. En tilfeldig valgt illustrasjon til dette innlegget.
«Gå på leiting. Lesa på slump, snart her, snart der, i ein antologi til dømes, er å gå på uppdagingsferd. I ein underleg skog. Kjeldor. Slott. Møyar!»
Olav H. Hauge
Sitatet hentet fra Knut Olav Åmås: Mitt liv var draum. Ein biografi om Olav H. Hauge. Samlaget 2004. Sitatet står gjengitt i kapittel 8, «Du var vinden», i siste avsnitt: «Kaffi, mat og Baudelaire».
Sitatet hentet fra Knut Olav Åmås: Mitt liv var draum. Ein biografi om Olav H. Hauge. Samlaget 2004. Sitatet står gjengitt i kapittel 8, «Du var vinden», i siste avsnitt: «Kaffi, mat og Baudelaire».
Møyar, ja. Litteraturen er full av damer. Jeg har egentlig planer om å lage en personlig ti-på-topp-liste over litterære kvinneskikkelser jeg har tent på i mitt lesende liv, men inntil videre inviterer jeg mine lesere, både menn og kvinner, og uansett om kvinneskikkelsene har vekket det ene eller det andre av følelser, til å nevne én litterær kvinneskikkelse som har gjort spesielt inntrykk og hvorfor. Eller, ved nærmere ettertanke inviterer jeg mannlige lesere til å nevne en kvinneskikkelse de har tent på (og hvorfor) og kvinnelige lesere til å nevne en mannlig litterær skikkelse de har tent på (og hvorfor). Sånn må det være. Nå er jeg spent.
15 kommentarer:
Ask Burlefot.
Kven kan unngå å tenne på "en vadefuglaktig mann" med så mange følsomme sider?
Brage Bragesson gjorde hvertfall kraftig inntrykk på meg. Den norske urkraften manifestert i en mann. Man kan jo ikke unngå å legge merke til det. Bare synd det gikk så dårlig på slutten.
Dette var gøy! Og så har jeg akkurat vært inne på det i bloggen min. Det er mange kvinneskikkelser i litteraturen som jeg er glad i, det er fryktelig vanskelig å velge én! Noen av Jane Austens heltinner skulle jeg gjerne hatt som venninner. Elizabeth Bennet for eksempel. Men jeg tror jeg velger Anne Elliot. Hun er den eldste og mest modne av Austens hovedpersoner. Ikke så umiddelbart sjarmerende som Elizabeth, men følsom, tolerant, klok og utholdende.
Når det gjelder menn, har jeg to favoritter, og det er Levin i Anna Karenina av Tolstoj. God, trofast og ekte, og Tolstojs alter ego, hvis jeg har forstått det riktig. De samme kvalitetene har Simon Darre. I moderne litteratur finnes det ikke så mange å beundre, verken av kvinner eller menn, synes jeg.
Louise Labé, ubetinget!
Hun med "Baise m'encor, rebaise et baise..."
Det er antagelig snakk om kyss på munnen, men en viss dobbeltbetydning gir dette diktet fra ca 1550 en ekstra appell, såkalt sex appeal.
Cyno: Var ikke Louise Labé en virkelig skikkelse og ikke en litterær? Og kan du oversette litt for oss ikke franskkyndige?
Brett Ashley i Hemingways "The sun also rises"! For ei dame! Avansert, forut for sin tid, veldig moderne. Sikkert umulig å leve sammen med, men likevel! Helt siden jeg hadde "The Lost Generation" som spesialemne på engelsk hovedfag for mer enn 25 år siden, har jeg vært småforelsket i denne kjølige engelske adelskvinnen. Jaja, i den grad man kan forelske seg i en fiktiv person... Det er morsomt å fantasere, i hvert fall.
Poenget er jo ikkje å leve saman med denne fiktive personen! Poenget er jo berre kven ein blir tent på!
Louise Labé: Det er vanlig å anta at hun fantes i virkeligheten, i Lyon fra 1524-66, men det har også vært spekulert på om hun var en oppdiktet dikterskikkelse, og dermed et psevdonym. OK, skal det være fiktive kvinner, så kommer Scarlett O'Hara høyt opp på ønskelisten. Lunefull og fjollete, til dels, men uimotståelig.
Sitatet kan oversettes med "Kyss meg igjen, kyss atter og på ny". Verbet "baiser" har i moderne tid fått en betydningsforskyvning, som det kanskje allerede hadde snev av på Louises tid. I våre dager betyr det bare å "knulle". Omtrent med den valøren.
Som svært ung, var jeg betatt av og nærmest forelsket i Don Quijote.
Han var den mannlige helten - gal, spansk, fyrrig, virkelighetsforvrengende....siden oppdaget jeg Picasso.
Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri "har tent på" noen kvinnelig litterær skikkelse. Og det er kanskje synd og skam, siden jeg har lest en god del bøker. For ordens skyld, så har jeg ikke tent på mannlige fiktive heller.
Men jeg venter i spenning på din 10på-topp-liste.
Etter å ha lest den, forstår jeg kanskje bedre hva du mener.
(Men pga din posts kommentarer, så har jeg nå lest om Louise Labé. Hun var et nytt navn for meg.)
Forresten har Sissel Lie skrevet en roman om Louise Labé (Løvens hjerte, ca 1985?). Da kan hun kanskje være med likevel?
Hvis Aina tenner på Ask, tenner jeg på Embla! Det er ikke bare Ask som har falt for henne -- jeg får hjerteklapp ved tanken på Embla. Makan.
(bloom)
Lisbeth Salander - (Millenium trillogien, Stieg Larsson) - Smart, nerd, liten og nett, sporty...
Ylayali - (Sult, Knut Hamsund) - hemlighetsfull og uoppnåelig
Lady Chatterley - (Lady Chatterleys elsker, D. H. Lawrence) - Husker egentlig ikke så mye av boken eller personen, men for en hormonstinn gutt var den "het" (Dette blir kanskje sensurert, slik boken ble... ;-)
Den navnløse kvinnen i min egen upubliserte novelle "Hotellnatt" - Fordi hun finnes... og aldri kan bli min... (og denne teller kanskje ikke... for ingen andre har lest den...)
Damen i "Stor ståhei for ingen ting" (William Shakespeare) med snakketøyet i orden. Hun flørter så bra (har bare sett filmen, teller det ikke da?)
Hm... det var 5... må tenke mer om jeg skal finne fem til...
1. Mary Poppins - Pamela Lyndon Travers
2. Eva Kant - Angela/Luciana Giussani (Diabolik)
3. Eugénie - Marquis De Sade (Filosofi på kammerset)
4. Lucienne Lopez - Gert Nygårdshaug (Prost Gotvins Geometri)
5. Lara - Boris Pasternak (Dr. Zhivago)
Hvorfor? Det vet bare Gud. Eventuelt Freuds disipler.
Hobbyfilosofen: Sensurert? Å nei.
Nå må jeg si at det er blitt et bra utvalg her etter hvert.
Legg inn en kommentar