Fjesbok

For noen år siden sa jeg: Blogging? For noe tull. Hva er det som er så interessant med at folk legger ut navlebeskuende skravling om seg selv på nettet? (Jeg må bare beklage at jeg har det med å uttrykke meg litt for kategorisk og unyansert av og til.) Kort tid etter var jeg selv i gang med å blogge, og nå har jeg skrevet godt over tusen blogginnlegg hovedsakelig om min egen omgang med bøker og litteratur.
Senest i går var vi noen på kirkekaffen som diskuterte Facebook, og jeg sa kategorisk at det holder jeg meg langt unna, jeg har ikke tid til sånne motefenomener (jeg brukte vel kanskje ikke ordet "motefenomen" akkurat, men det var det jeg tenkte). Men så - allerede i går kveld var jeg på Facebook. Jeg har til og med venner, viser det seg. Og det høres jo tross alt ut som det har noe med bok å gjøre!
Og egentlig synes jeg også det er helt greit at det er jeg som bestemmer over prinsippene og ikke omvendt.