"Poenget er å komme inn i en god rytme, å gå uten å tenke, nesten som i en dagdrøm. Å gå slik man puster. Å gjøre gåingen til det kroppen vil, det luften vil, det tiden vil."
Morgenturen i dag gikk til en ås på 275 meter. Her er vi på vei tilbake til bilen, og januarsola er på vei opp i kulda. Mine to trofaste turkamerater, Billie til venstre og Joy til høyre, har funnet noe interessant å snuse på.
Det skader ikke at det er pent der vi går. Jeg har forskjellige turområder jeg bruker, akkurat nå er det et vakkert kulturlandskap.
3 kommentarer:
"Rutinen og gjentagelsen er nesten et poeng i seg selv, og gjør turene til en blanding av mosjon og meditasjon."
Ja, akkurat sånn er det. Den kjente jeg meg igjen i. Hunder er deilige turkamerater. Nesten som om man går seg opp i en felles enhet når man har kommet i gang. Tur uten hund føles derfor faktisk litt tomt kjenner jeg, når jeg en sjelden gang lar ham være hjemme.
Jeg er veldig glad for at du kom med en ny turrapport, synes de er veldig koselige. Generelt alt fra både ditt profesjonelle og private liv fenger!
leselama: Fint at du kjente deg igjen!
Anja: Takk for en veldig hyggelig kommentar. Den satte jeg stor pris på.
Legg inn en kommentar