Tehme Melck: Innendørs landskap med fjell og skyer
Vel. Hva skal jeg si? Nå skal jeg ikke gjøre dette til en veldig personlig og følelsesladd greie, men uberørt blir man jo ikke av sånne tilbakemeldinger (jfr. kommentarene til innlegget nedenfor). Om jeg aldri så mye blogger for min egen skyld, er bloggingen også en form for kommunikasjon, for å bruke et litt forslitt moteord. Ainas «eg trur du vil sakne det» har unektelig mye for seg (jeg har begynt å savne det etter bare ett døgn ...), og Cyno Grassators forslag om en mellomløsning tangerer en tanke jeg selv var inne på, nemlig å redusere aktiviteten. Det vil i praksis si at jeg fritar meg selv fra mitt selvpålagte krav om minst ett innlegg per dag, og så får vi se. Men pausen blir neppe så lang likevel.
10 kommentarer:
Det er bra at du kanskje ikke klarer å slutte helt. :) Jeg har vært litt bekymret etter at jeg leste forrige innlegg. Jeg lærer litt på bloggen din jeg. Og kommer definitivt til å savne den.
Det kjekke ved å avgå ved bloggdøden er jo at det er så enkelt å gjenoppstå når man får høre de fine nekrologene. ;-)
Det er bra du tar til vettet, mann!
leselistami: Takk.
Spectatia: Er du ironisk? Jeg virker kanskje vankelmodig nå, men dette er virkelig ikke enkelt. Og jeg ser det ikke som noe nederlag å skifte mening.
Dipso: Ja, ikke sant?
Unnskyld. Mislykket forsøk på å være morsom.
Spectatia: No offence.
Er jo ikke rart du blir sliten hvis du har hatt som mål å ha "en bloggpost per dag" i to år!
Jeg for min del løser tidsproblemene med blogging sånn ca. 1 gang i måneden (så heller kanskje litt andre veien igjen=)
Men en mellomting, som mange andre har sagt også, synes jeg høres ut som en god ide for deg =) (og da ligger det jo selvsagt ganske mye egoisme i det utsagnet).
Tjoho! Jeg er glad du savnet bloggingen så raskt. Jepp, jeg er et meget egoistisk menneske.
Hurra!
Det er gutten sin det, tenker jeg. Ta det nå med ro. Ikke slit deg ut. Det holder med et innlegg om dagen :-)
Legg inn en kommentar