Bøker kan inndeles i mange kategorier. Jeg har for eksempel en kategori som heter "bøker jeg angrer på at jeg ikke kjøpte". Jeg vil tro de fleste boksamlere har denne kategorien. Eller har og har - dette er jo da bøker man nettopp IKKE har, men som glimrer i kraft av sitt fravær. Og så har jeg en kategori som heter "bøker jeg ikke helt vil vedkjenne meg at jeg har kjøpt". Boken som er avbildet her, tilhører den kategorien. Men hva skal jeg si - som heteroseksuell mann er jeg selvsagt genetisk programmert til å reagere positivt på visuelle stimuli av den typen som dette omslaget representerer. Det er slik menneskeslekten videreføres - for å se det i et litt stort perspektiv. Jeg er ikke engang flau over det. Jeg liker å være mann i en verden som også er befolket av kvinner.
Boken er altså viet den delen av den kvinnelige anatomi som vi fester blikket på når vi snur oss etter en kvinne på gaten - og det gjør vi jo, jeg har gjort det opptil flere ganger bare i dag. Den er en legemsdel som både innehaveren og betrakteren er opptatt av. Noe av det første en kvinne gjør når hun prøver et plagg som hører hjemme på underkroppen, er å sjekke hvordan hun tar seg ut bakfra (gjelder for så vidt også mange menn, i hvert fall dem som, i likhet med meg, kjøper klærne sine selv).
Boken er like banal som omslaget bærer bud om. Den inneholder noen lettvinte tekster og rikelig med illustrasjoner (temaet er gitt), inndelt i kapitler som "Den erotiske bagdel" (gjelder for så vidt alle bokens kapitler), "Bagdelens forhistorie" og "Litterære bagdele" (hvor vi får vite at "blandt verdenslitteraturens mest kendte bagdelsbeskrivere hører Baudelaire, Balzac, D.H. Lawrence og Henry Miller"). Som beundrer av denne legemsdel er man med andre ord i godt selskap.
Med krav på å bli trodd vil jeg også påstå at jeg kjøpte denne boken fordi tittelen illustrerer et klassisk oversetterproblem - det uoversettelige. "Bagklog" på dansk tilsvarer nemlig "etterpåklok" på norsk. Den fiffige danske dobbeltbetydningen lar seg med andre ord ikke oversette direkte. "Baktanker" kunne være et norsk alternativ - minst like godt som originalen!
3 kommentarer:
Det skal finnes to typer menn: De brystfikserte og de rumpefikserte. Jeg mener det også finnes en tredje kategori, som kombinerer de to fikseringene. Jeg ville i hvert fall for min egen del ha vanskelig med å velge bort den ene av de to fascinasjonsobjektene. Fordeler og bakdeler, liksom.
Cyno: Innlegget kan kanskje oppfattes som uttrykk for en fiksering, men det er ikke riktig - jeg er så ubeskjeden at jeg fascineres av helheten - med hud og hår, bokstavelig talt.
Jeg får ofte bekreftet inntrykket av at du er et godt menneske, Theme. Selv er jeg såpass lastefull at det er visse deler som kaller på min oppmerksomhet, og det kan være ganske upersonlig. Ved nærmere bekjentskap kan helheten få betydning, riktignok. Da kan også usynlige fortrinn spille inn i vurderingen.
Legg inn en kommentar