"Jeg mener bevisbyrden hviler på dem som påstår at norsk samtidslitteratur er ensidig opptatt av dysfunksjonelle menn i skogen. Sett opp ti titler, så skal jeg raskt stille opp femten mot," sier Cyno Grassator i en kommentar til innlegget "Ut av skogen" litt nedenfor.
Jeg har vel et par navn på blokka, men kan bloggleserne hjelpe meg?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l... -
"Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens en...
7 kommentarer:
Loe: Doppler er vel kanskje i den gata...
Passer Levi Henriksens 'Snø skal falle ...' inn her?
Faller ikke Erlend Loe ut av en slik liste takket være en god dose humor og en betydelig overskridelse av realismen?
Thure Erik Lund er etter min mening et enda bedre eksempel på en som skriver om opplevelser i skog, uten at det på noen måte blir traurig. (Jeg rangerer ham høyt.)
Her vil det nok vise seg nødvendig å etablere kriterier for den såkalte granskau-litteraturen. Er det ikke egentlig den rurale skitten-realismen det er snakk om? Utfordringen går ut på å påvise at det er så mye av den at man kan si den dominerer helhetsbildet.
Er du i "det røde huset i skogen", siden dette opptar deg?
PS. Noe helt annet: Jeg glemte helt at det var den 9.april, da det jo også var Skjærtorsdag. Sløvt!
Kva med bøkene til Lars Monsen ;-)
Gode romaner om alt annet enn menn i skogen:
Trude Marstein "Gjøre godt" (118 fortellere i en liten by)
Cathrine Knutsen "De langtidsboende" (Pensjonatroman)
Gaute Heivoll: "Himmelarkivet"(Om forfattere, krig og motstandsmenn)
Inger Bråtveidt "Siss og Unn" (Vesaas revitalisert)
Sara Johansen "White man" (Utlandsroman)
Menn i skauen er oppskrytt.
Legg inn en kommentar