I dag kom de to bøkene av Philippe Claudel i posten fra amazon.fr. To bøker på et språk jeg ikke skjønner, men som jeg har bestemt meg for å prøve å trenge litt inn i. Helt fremst i Le rapport de Brodeck er det en liten omtale av forfatteren:
"Né en Lorraine 1962, Philippe Claudel, romancier traduit dans une trentaine de langues, est l'auteur d'une vingtaine d'ouvrages souvent primés, dont Les Âmes grises (2003) et La Petite Fille de Monsieur Linh (2005). Son premier film, Il y a longtemps que je t'aime, avec Kristin Scott Thomas et Elsa Zylberstein, est sorti au début de l'année 2008."
Av dette skjønner jeg faktisk litt. Philippe Claudel ble født i Lorraine i 1962. "Romancier" tilsvarer det engelske "novelist", altså en forfatter som skriver romaner (dette fant jeg ut på amazon.fr da jeg bestilte bøkene). På norsk bruker vi jo i større utstrekning bare den generelle tittelen "forfatter", da er det underforstått at vedkommende skriver romaner. "Traduit dans une trentaine de langues" - "oversatt til ? språk". Det skjønte jeg faktisk også, bortsett fra antallet. Frem med ordboka. Før jeg slår opp, tipper jeg på "et tredvetalls språk". Ja, det var riktig! "Une trentaine" - "rundt, omtrent tredve" ifølge ordboka. Enkel logikk egentlig å gå ut fra at et tallord som begynner med "tre" må ha noe med tre å gjøre, og ut fra sammenhengen - en berømt forfatter som er oversatt til mange språk - var det nærliggende å gjette på tredve. Verre var det ikke. Men så butter det. "L'auteur" må vel være "forfatter". Ja. Eller "opphavsmann, skaper, den som står bak". Men "d'une vingtaine d'ouvrages souvent primés"? Her er det bare å gå rett på ordboka. "Vingtaine" er "rundt tyve". Har han skrevet rundt tyve bøker? (Ha! - og bare to oversatt til norsk! Er det ikke utrolig?) Ja, "ouvrage" er "arbeid, verk". Men "souvent primés"? "Souvent" betyr "ofte, titt". Jeg skjønner ikke. "Dont" kan bety "hvorav". Kan det her bety "blant dem" eller "blant andre"? Men jeg har fortsatt ikke løst "souvent primés". Jeg tror poenget må være at Les Âmes grises og Le Petite Fille de Monsieur Linh er de mest kjente bøkene hans. Men her får jeg ikke tingene helt på plass.
"Son premier film" må vel være "hans nyeste eller nye film", nei, hans første? Er det første gang han blir filmatisert? Sannsynligvis. "Sorti au debut de l'année 2008" betyr vel at den får premiere i (året) 2008.
Første setning i boka lyder:
"Je m'appelle Brodeck et je n'y suis pour rien."
Tilfeldigvis vet jeg (tror jeg i hvert fall) at første del av setningen betyr: "Jeg heter Brodeck." "Og ...", "Og jeg ..." Jeg kikker i ordboka. "Je n'y suis pour rien" - "det er ikke min skyld, mitt ansvar, jeg har ikke noe med det å gjøre".
Da var jeg så langt. Og det får holde foreløpig. Nå må jeg begynne å skrive gloser og pugge litt, tror jeg, hvis jeg skal komme noen vei. Jeg er nødt til å prøve å få litt grammatikk på plass også. Jeg får kikke litt i en begynnerbok i fransk som jeg plukket med meg på et bokmarked i fjor høst. Det franske har nok ligget og lurt i underbevisstheten.
5 kommentarer:
Så kult! Sånn kan det gjøres! Jeg fikk til og med lyst til å friske opp den labre videregåendefransken min... ;-)
Det kaller jeg pågangsmot! Når jeg tenker på alle de språk jeg ikke kan lese...
Men det er jo ikke nødvendig å forstå hvert eneste ord for å lese en roman. Heldigvis.
Kan du ikke sjekke det mottoet vi snakket om for noen innlegg siden? "Å være protokollfører for tiden, en eller annen assessor som lusker omkring når mennesket og lyset blander seg.» Jean-Claude Tardi,
spent på hva det egentlig står (syns fortsatt det er uforståelig når mennesket og lyset blander seg)og om forfatternavnet kanskje er feilstavet...
Cyno: Det skal være Jean-Claude Tardif. Feil avskrift av meg.
Sitatet lyder på fransk: "Être le greffier du temps quelconque assesseur que l'on voit rôder lorsque se mélangent l'homme et la lumière."
Aha. Dette er poesi! Som løsrevet sitat virker det fortsatt uforståelig.
Takk for at du tok deg bryderiet med å skrive det av. Mistanken mot oversetterne frafalles. Dette er uklart allerede på originalspråket.
Det var omtrent på denne måten jeg startet med å lære meg italiensk, ved siden av de obligatoriske "Lær å snakke som en italiener-kassettene". Dessuten vokste jeg opp med italiensk fjernsyn, og har sett mang en italiensk film med engelsk tekst. Helt stødig er jeg ikke, men jeg kan da gjøre meg forstått i det deilige pastaland. Man kan altså lære maur å bjeffe. Lykke til videre med franskpugging.
PS - "Grå sjeler" var virkelig en opplevelse - kun to romaner oversatt til norsk? Synd. Du får ta på deg nok en oversetterjobb ...
Legg inn en kommentar