Den mangfoldige Shakespeare

Som jeg nylig innrømmet i forbindelse med Virginia Woolf, er det mye jeg ikke har lest. Jacobs rom var for eksempel min første bok av Woolf, ikke av de mest kjente i hennes forfatterskap, mange har ikke engang hørt om den. Det hadde ikke jeg heller, men jeg syntes det var en fin bok å begynne med, relativt beskjeden av omfang, men aldeles nydelig, og veldig Virginia Woolf etter min oppfatning.

Forleden dag var jeg på biblioteket for å levere noen bøker. Jeg hadde ikke planer om å låne noe, men som alltid måtte jeg ta en titt på hylla for nye bøker og bøkene personalet har stilt ut. Fra hylla for nye bøker ble det Inghill Johansens Forsvinne, som jeg har sett har vært mye omtalt i det siste, og fra et stativ der personalet hadde satt frem mer eller mindre tilfeldige bøker (veldig ålreit at de ikke bare anbefaler nyheter) plukket jeg med meg en bok om Shakespeare, Den mangfoldige Shakespeare av Kristian Smidt, tidligere professor i engelsk ved UiO og ifølge baksideteksten nestor i norsk Shakespeare-forskning.

Shakespeare er nemlig også et av hullene i min lesing. Jeg har en masse Shakespeare, men har aldri lest ham ordentlig, og siden jeg ikke er noen teatergjenger, har jeg heller aldri sett ham på scenen. Min egentlige viten om Shakespeare og hans verk er derfor svært beskjeden. Denne boken ser ut til å være en god innføring i Shakespeare. Ifølge forlaget vil den gi leseren større forståelse for og større glede av Shakespeares verk. Baksideteksten lyder:

«Etter en oversikt over Shakespeares liv og renessansens teater føres vi inn i forfatterskapet fra ulike innfallsvinkler. Det kan dreie seg om fellestrekk og ulikheter i komedier og tragedier, og vi får følge motivenes vandring fra virkeligheten eller litteraturen inn i stykkene. Men først og fremst er Kristian Smidt opptatt av å vise oss de ulike tilnærmingene Shakespeare har til det menneskelige, til de egenskaper som konstituerer typer og individer, til personers forhold til hverandre, til tidsdimensjonen, til kjærligheten. Hele tiden får vi treffende eksempler fra skuespillene eller sonettene.»

Noe av det første jeg slo opp i, var kapitlet om Shakespeares liv. Jeg synes stadig man leser at Shakespeare ikke har eksistert i virkeligheten, at stykkene hans egentlig ble skrevet av en eller flere andre, og lignende. Alt dette – den såkalte «antistratfordianismen» - gjør Smidt grundig og interessant rede for, og levner ingen tvil om at Shakespeare var virkelig nok:

«Av mer saklig opplysende art fins det i kirkebøker og arkiver et stort antall opptegnelser og dokumenter som belyser Shakespeares liv og virksomhet – i familiesammenheng og som samfunnsborger, som skuespiller og ikke minst som forretningsmann. Han skylder skatt, han får utbetalt penger fra hoffet, han virker i en rettssak, han investerer i hus og landeiendommer. Og endelig blir han under hele sin dramatikerkarriere hyppig omtalt, for det meste med ros og beundring, av andre forfattere og av lærde kritikere.»

Så slipper jeg med andre ord å lure mer på det. Et godt utgangspunkt for å trenge nærmere inn i Shakespeares verden med professor Smidts hjelp. Forresten rakk jeg også, i løpet av den første bladringens sødme, å få med meg at Shakespeare var glad i sitatbøker ... han har med andre ord ikke suget all sin visdom av eget bryst, mange av hans gullkorn stammer fra de gamle grekere og andre kilder. Men så vidt jeg forstår professor Smidt, hadde Shakespeare en egen evne til å gjøre dette stoffet til sitt, til å gi det sin høyst personlige form.