6. august 2009

Den rette tittelen

«Og naturligvis den gangen, da jeg var i gang med min tredje roman, uttegnet til den minste detalj; en eneste setning på 400 sider, med et vell av frislupne parenteser; idiosynkratiske, hysteriske, fjollete, og etter tre års arbeid oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var noe som ikke stemte; det var tittelen som ikke stemte, på en måte var den ustemt vis-à-vis den voksende ensetningsteksten; ustemt og med feil tone, og etter så mange år, og med de jeg hadde igjen, for jeg hadde utregnet tiden det ville ta; det ville ta fem år og det tok fem år, men ikke to år til med en gal, ustemt, feilintonert tittel, det var ikke mulig, og for å bøte på skaden tok jeg til å tenke, og tenksomt tok jeg til å skisse den ene tittelen etter den andre, side opp og side ned; det hjalp ingenting, jeg sto fast, lenge sto jeg fast, som fastfryst, for jeg våget ikke å fortsette med ensetningsteksten, ettersom den fryktelig ustemte tittelen kunne påvirke det som jeg skulle til å skrive, nå som jeg visste at den var floskulent, idiotisk, feiltonet, eller som Adorno bemerker om en av sine egne titler, avvist av sin forlegger som «føljetongprega og billig», at den var temmelig dum, en vits, «bonmot», som min, den var en vits, men så, til alt hell, var det som om jeg ble anropt, slik en Zadik vil hevde at han blir det; påkalt, anropt, var det slik, slik kunne det ha vært, slik var det, som om den krøkkete, leddaktige, ensetningsteksten bad om sin rette tittel, og påpekte hvor jeg skulle gå for å finne den, og gjett om jeg hoppet i stolen idet jeg oppdaget hva jeg kunne gjøre, rett under nesetippen, så å si, og hvor blind hadde jeg ikke vært, ettersom tittelen hadde vært der hele tiden og det eneste jeg behøvde å gjøre, uten å forstyrre den ensetningslange teksten, jeg bare forkortet den, ved å ta vekk åpningsordene, som kunne minne om en ordinær setning og isolerte den som en tittel og jeg var ikke i tvil; det var dette som var den rette tittelen: Naturligvis måtte hun ringe.

Ole Robert Sunde: Jeg er et vilt begrep. Essays 2007. «Om titler».

7 kommentarer:

Sesselja sa...

Og dermed ble jeg helt sikker på at OR Sunde ikke er en forfatter jeg skal befatte meg med.

Jørn Roeim sa...

SB: Han er nok en utfordring for en leser, ja.

Odette de Crécy sa...

Tittelen til "Rosens navn" av Umberto Eco, var det noen i forlaget som foreslo.
Forfatteren hadde sendt med en liste over aktuelle titler, som han resolutt forkastet til fordel for denne symbolmettede tittelen.
Ikke verst!

Unknown sa...

Tenk å bruke 5 år på én setning!

Aina Basso sa...

Uff. Titlar er gruvsamt vanskelege. For noko herk! Og har ein ein bra tittel, har den ein tendens til å ikkje passe til teksten. Typisk.

Cyno Grassator sa...

Det pleier å være lettere å finne på en tittel enn resten av boka, syns jeg.

Anonym sa...

Cyno:

Nydelig kommentar!
Sånn er det vel for de fleste...