Bønner og linser, folkens

På Gyldendals julefest i forrige uke snakket jeg blant mange andre med forfatteren av kokeboken Bønner og linser. Man går rundt og mingler, ikke sant, og bortsett fra store ånder som for eksempel Kjartan Fløgstad og Herbjørg Wassmo er det jo en masse forfattere man hverken har hørt om eller sett før. Selv er jeg hverken-eller - riktignok er jeg Gyldendal-veteran, men kan ikke påberope meg å være hverken en stor ånd eller særlig kjent.

Når man kommer i prat på en sånn fest, begynner man gjerne med å fortelle hverandre hvorfor man er der, for forfatteres vedkommende hvilke(n) bøker/bok man har begått.
Min umiddelbare reaksjon da jeg hørte tittelen Bønner og linser, var at det hørtes kjedelig ut. Men egentlig er jeg jo veldig glad i hvert fall i bønner (linser har jeg ikke så stor erfaring med), i særdeleshet kikerter, også kjent som garbanzobønner. Så med kikerter som utgangspunkt ble det en hyggelig og givende samtale med en kokebokforfatter som så vidt jeg oppfattet er debutant. Boka har allerede gjort seg bemerket, er kommet i flere opplag og er visstnok også nominert til en internasjonal kokebokpris.

Da jeg gjorde min årlige julebokhandel hos Norli dagen etter, havnet to kokebøker i kurven -Morten Schakendas bakebok (som jeg skal komme tilbake til) og Camilla Jensens bønne- og linsebok. Begge disse bøkene er visuelt meget tiltalende, med glimrende fotografier, og så personlige i formen at det er hyggelig bare å bla i dem. Alt tyder imidlertid på at disse to også er gode kokebøker som virkelig kan brukes.
Så tiltalende og inspirerende fortonte Bønner og linser seg at jeg måtte prøve den allerede i går. Valget falt på ”Bønner på himmelseng”, siden det dreide seg om en variant av en rett jeg ofte lager, nemlig hummus med salat. Vanligvis lager jeg salaten, som jeg legger oppå hummusen, av hakket rødløk, hakket agurk og hakket tomat, med dressing. I oppskriften i Bønner og linser besto salaten av hvitløk, revet skall av sitron, finhakket bladpersille, hvite bønner, kikerter og rødløk. Oppskriften sto i kapitlet ”Sideretter, salater og småretter”, men for folk med vegetariske sympatier er dette en grei nok hovedrett, særlig med brød til. Og den ble faktisk veldig god, det må jeg si.

I oppskriften sto det at hvitløken skulle knuses i morter. Rent bortsett fra at det er altfor sjelden jeg får brukt det gamle arvestykket av en støpejernsmorter jeg har, lærte jeg nå at støtt hvitløk gjør usedvanlig mye av seg. Det må være den aller mest effektive måten å benytte hvitløk på. Dermed blir det støtt hvitløk i stedet for hvitløkspulver i pizzasausen til lørdag.
I oppskriften står det at denne retten passer godt sammen med kylling, og det skal jeg prøve med restene i dag. Det vil si at denne retten ga nesten to middager for to personer.

Etter denne vellykkede første erfaringen med Bønner og linser varer det neppe lenge før jeg går løs på den igjen.

PS: Restene smakte utrolig godt til stekt kyllingfilet i dag. Egner seg nok bedre som tilbehør eller på en bufé enn som hovedrett, slik det antydes i oppskriften. Og forresten - er det ikke merkelig hvordan noen retter formelig blir bedre dagen etter?