Oversetternes skytshelgen, St. Hieronymus, igjen. Han strevde nok han også.
Det finnes mange definisjoner på hva god oversettelse er. Noen endegyldig definisjon finnes selvsagt ikke, selv om man nok kan snakke om visse hovedkriterier. Selv erfarne oversettere er slett ikke alltid enige med hverandre - og ofte ikke engang med seg selv. På oversetternes e-postforum O-ringen, hvor oversettere hjelper hverandre med faktaopplysninger, tolkninger, løsningsforslag og mye annet, kan diskusjonen gå høyt. Fra en diskusjon nå nylig siterer jeg fra et av innleggene, som uavhengig av diskusjonens tema sier mye klokt om hva oversettelse er.
"Vår oppgave som oversettere er å få til en tekst som hverken peker på at den kommer fra et annet idiom (språk) eller peker på at den er blitt oversatt. Den oversatte teksten skal gi leseren en opplevelse av å oppleve verket direkte - om mulig. For å få til det, må man nettopp være villig til å gjøre litt drøye ting fra tid til annen.
Vi kan ikke legge oss flate og si at vi bare oversetter det som står i originalen. Det holder ikke! Originalen er en annen bok! Vi må være POLYFIDELES - vi må være tro mot en rekke forskjellige partnere på samme tid - mot originalens innhold, stil og intensjon, - mot målspråkets krav og begrensninger, - mot oppdragsgivers ønsker og lyster, - mot lesernes forutsatte kompetanse - og ikke minst mot oss selv som oversettere, vår stemme, vårt toneleie."
Jon Rognlien
3 kommentarer:
Det er viktig at valg av ord ikke peker mot at oversetteren er i utakt med teksten, særlig viktig synes jeg det er at oversetter så godt som mulig kan identifisere seg med tekstens tid og miljø. Leseren har valgt bok ut fra interesse og kan sannsynligvis mye om samme.
Jon sier mye klokt her, og jeg vil nesten si at han målbærer en slags tredje vei: Innen oversettelsesteori og -metode snakker man ofte om to skoler: kildespråksorientert og målspråksorientert (eller fremmedgjørende og hjemliggjørende) oversettelse.
Man kan trenge en tredje mulighet, en tekst som blir et helt nytt og autonomt litterært verk.
Som leser synes jeg faktisk det er svært forstyrrende hvis språket i den oversatte boka framstår som dårlig norsk eller det er tydlig at "dette er oversatt" (noe jeg har sett flere ganger). Jeg er egentlig enig i Jon Rognlien i mye av det han sier her. Men jeg mener også at det ikke er "en annen bok", en oversetter skal ikke skrive ei ny bok... Som sagt, jeg ser dette utifra en lesers synspunkt, og det har vært ganger jeg har irritert med stort over ordvalg hos oversetter, spesielt hvis jeg har lest orginalen også. Kan nevne et eksempel: I Harry Potter-bøkene er "house elf" oversatt med "husnisse". For meg blir dette veldig feil, for "husnisse" gir et helt annet bilde enn "house elf".
Legg inn en kommentar