Et velkjent problem for lesende mennesker er at det er mer bøker enn tid. Man må velge hvilke bøker man skal lese og hvilke man ikke skal lese. Jeg har flere ganger vært inne på at min lesing styrer seg selv, at valgene så å si tas for meg, eller kanskje rettere sagt av underbevisstheten. Enten valgene er bevisste eller ikke, spiller ytre påvirkninger selvsagt en rolle, som for eksempel andre bokblogger og andres anbefalinger. Anmeldelser og omtaler, særlig i Bokmagasinet i Klassekampen og i Morgenbladet, er også viktige. Første gang jeg leste en anmeldelse (husker ikke hvor) av Lars Saabye Christensens nye roman Bernhard Hvals forsnakkelser tenkte jeg at den må jeg lese. Så leste jeg en mer negativ anmeldelse (husker ikke hvor jeg leste den heller) og ble litt betenkt. Så leste jeg anmeldelsen i Bokmagasinet sist lørdag. Den avsluttes slik: "Når romanen i tillegg er to hundre sider for lang til at ordflommen, all 'overflødigheten', får rammer til å bryne seg imot, kan vi etterkomme Bernhard Hvals ønske og la ham gå ubemerket hen."
Da velger jeg å gjøre det. Å la denne boka gå ubemerket hen. Kanskje går jeg glipp av noe, kanskje ikke. Det kan jeg ikke spekulere over. Valget er tatt. Det er så mye å velge i.
5 kommentarer:
Jeg har kommet frem til samme konklusjon som deg angående den boka. Vanligvis er jeg velvillig innstilt til den godeste LSC, men denne gangen føler jeg at andre bøker lokke mer.
Kjenner meg godt igjen mht hva som styrer lesingen. Når det gjelder LSC, ble jeg så skuffet over 'Bisettelsen' at det skal mye god omtale til for å rydde plass til nye bøker fra den kanten.
Hva skal jeg lese? Jeg har en gammel pensumliste fra den gang jeg vurderte å studere Litteraturkunnskap grunnfag, UiO, 1987,og som jeg har plukket titler fra noen ganger og som jeg skal lese meg igjennom en gang, fra Gilgamesj til Strindberg og Woolf, når jeg får god tid ... Det er også en måte å velge litteratur på, følge historien og hva forfattere har skrevet til ulike tider ...
Forøvrig et interessant tema dette, tekster rundt selve teksten ("paratekster", ifølge den franske litteraturteoretikeren G. Genette). Titler, forsider, vaskesedler, intervjuer, omtaler, alt som skal lokke leseren til å lese selve hovedteksten. Noen ganger har disse tekstene motsatt effekt, som denne gang, negativ omtale av LSC ...
Torbjørn: Jeg har ikke lest mye av LSC, bare "Halvbroren", tror jeg. Den var grei nok, men LSC er uansett ikke en av mine favoritter, så det har nok også ha sitt å si for fravalget av hans nyeste bok.
Scribo: Du anbefalte meg Gilgamesj en gang, husker jeg. Har ikke fått sett på det ennå. Det du sier om pensumlisten handler vel om det jeg har omtalt i bloggen som kanonisk lesing. Jeg har litt sans for det.
Legg inn en kommentar