DENNE artikkelen i Aftenposten var interessant, synes jeg. Jeg er så gammel at jeg hadde noe som het skjønnskrift på skolen. Da lærte vi pen håndskrift med blekk og gammeldags pennesplitt. Alle pultene hadde et hull i høyre hjørne til blekkhuset, som ble fylt opp fra en stor flaske som læreren hadde i materialskapet. Og så kopierte vi forelegget i skriveboka og skrev og skrev. Det eneste jeg skriver for hånd nå, er handlelapper. Nesten, da. For det er ikke helt sant - jeg gjør også en god del notater både når jeg jobber og ellers, jeg har for eksempel alltid notisbok og blyant på meg. Men det har ofte slått meg at jeg egentlig ikke har noen håndskrift, og at jeg kanskje burde anstrenge meg litt for å få en.
PS Den øverste illustrasjonen fant jeg på nettet, denne har jeg laget selv.
9 kommentarer:
Jeg liker den dedikasjonsskriften din. Heter den noe, eller har du laget den selv?
Jeg liker g'ene dine, de er litt Babarpappa like.
Jeg likte også dedikasjonsskriften. Den minner meg om et eller annet, så jeg måtte gå og bla litt i barnas bokhylle. Men jeg fant ikke noe som var helt samme skrifttype, selv om Werner Grossmanns håndteksting (Lillesøster-bøkene) likner litt. Spent på å høre om din skrift er egenutviklet eller har et navn.
Selv er jeg så ung at da jeg hadde skrivemaskin valgfag på ungdomsskolen, foregikk det på elektriske skrivemaskiner med rettetast! Men jeg skrev i flere år mengder av brev (altså av det slaget man klistrer frimerke på) og hadde lenge en håndskrift som var både karakteristisk og pen. Nå skriver jeg nesten bare på pc, og håndskriften min er ikke hva den en gang var. Nytt forsett: begynne å skrive mange brev igjen.
Skriften er egenutviklet. Og jeg deler Heddas forsett om å begynne å skrive brev igjen. I hvert fall postkort når jeg er ute og reiser.
Vakker håndskrift.
Jeg lekte en periode med kalligrafi. Veldig på amatørplan, men morsomt. Nå er håndskrifta yrkesskadd, men jeg kan hvis jeg tar meg sammen.
Jeg måtte tilbake med en rapport – vet du hva annet som tar knekken på håndskriften? Eller, strengt tatt er det det samme, nemlig pc-en, men nå som fysisk gjenstand. Den er jo i veien på skrivebordet, så arket havner litt på snei nesten helt ytterst, med kantete kråketær som resultat. Det er selvfølgelig bare å rydde plass, men jeg har (utrolig nok!) aldri tenkt over det før.
Godt observert, Hedda. Jeg har erfart det samme, men uten å tenke over det.
Kjæresten kikket litt i skolenotatene mine her en dag og lurte på om jeg hadde forsømt håndskriften min etter at jeg fikk meg en data, og jeg unnksyldte det med at jeg bare skrev så stygt på forelsning fordi jeg måtte skrive FORT, men jeg vet ikke jeg, kanskje den faktisk har blitt stygg? For jeg skriver alltid fort.
Jeg hadde en gang pen håndskrift. Når jeg var 12 år bodde familien i Belgia, og på den lokale skolen der fikk vi karakter i skrift. Da hadde vi skriveøvinger, samt at skriften i alle andre fag også tellet med på skriftkarakteren. Det var også påbudt å skrive med fyllepenn.
Litt artig er det jo også at et bilde av en eksamensoppgave jeg skrev på ungdomsskolen var illustrasjon i en artikkel om at senorene ubevisst ble påvirket av håndskriften når de satte karakter. Da skrev jeg fremdeles med fyllepenn og pent, men etterhvert har nok håndskriften blitt ganske forringet.
Legg inn en kommentar