«Dette er litt baksiden av Bygdøy dette her,» sa jeg, «men vi kan godt gå her.»
Vi gikk innover på stien. Ute på engen stod det grupper av gamle trær med runde, mørke kroner. På veien bak oss var det gutter som hojet og en jente hvinte.
«Hvor er det du fører mig hen?» spurte hun og tok mig i armen. Det hørtes ut som om hun syntes det kunde være deilig hvis det var litt farlig.
Vi hørte hvisking oppe i et kratt. Uten at jeg var forberedt på det, begynte hun like efter å kysse mig.
«Hvad er det du gjør?» spurte hun.
Gunnar Larsen: I sommer (Gyldendal 1932)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar