Jeg har lyst til å komme med et lite apropos til innlegget nedenfor. Å lese er å velge, det tror jeg de fleste er enige om. Men også på lesingens områder er det forbausende mange konvensjonelle mennesker. For noen innlegg siden spurte jeg om hva det er med Murakami. Jeg kan ikke se annet enn at det er snakk om en form for litterært massehysteri. Også lesere går i flokk, som mennesker på så mange andre områder. Det skuffer meg litt, for jeg trodde lesere var relativt bevisste mennesker. En annen konvensjon når det gjelder lesing, er at man skal lese noe lett om sommeren. Hvorfor i all verden? I DETTE innlegget på bloggen sin tidligere i sommer, angående sommerlektyre, sier Børge Skråmestø at man trenger ikke lese det som alle andre leser, man kan for eksempel variere litt og heller prøve en av verdens mest berømte romaner, i dette tilfelle Far Goriot av Balzac (i parentes bemerket finnes denne boka i minst tre ulike oversettelser til norsk, og også med tittelen Gamle Goriot). En glimrende idé, jeg har selv en gang forfektet at sommeren er en ypperlig tid å lese klassikere på, og at det å lese klassikere uansett er en god idé i seg selv.
Dette med at man ikke trenger å lese det alle andre leser, tar også Merete Morken Andersen til orde for i Skriveboka:
"Du trenger ikke lese det alle andre leser
[...] Det er lett å få en følelse av at man har en slags forpliktelse til å lese de bøkene som "alle andre" leser og snakker om for øyeblikket, for å vise verden at man er oppdatert. Men dersom du er en virkelig skriver, er det slett ikke sikkert at du finner de bøkene som passer for deg i Bokklubben eller i avisenes anmeldelser av høstens bøker. Kanskje må du lete utenfor ditt eget land, utenfor din egen tid. Hvis du for et øyeblikk klarer å legge vekk tanken på at all litterær utvikling går som en rettlinjet pil i én retning, altså at litteraturen blir bedre og bedre, kan det være at de verdener og tanker som fins i eldre litteratur, fremstår i nytt lys.
Da er biblioteket bra å ha. Stol på tilfeldighetsprinsippet. Gå rundt mellom hyllene og kjenn etter hvilke bøker som fanger oppmerksomheten. Lån dem med hjem. Gi dem en sjanse, minst tjue sider, og vær villig til å komme boka i møte. Livet som skriver handler mye om å strekke seg, og bøker er som folk; noen må man bruke tid på å bli kjent med, men man får desto mer tilbake når vennskapet er etablert."
Selv leser jeg nå altså den tsjekkiske forfatteren Josef Skvoreky, som jeg aldri hadde hørt om før han ganske nylig dukket opp ved en tilfeldighet og forlangte en plass i min bevissthet. Hans Herlige tider er en aldeles herlig bok, og det slår meg hvor heldige vi er, vi som slipper å streve oss gjennom Murakami eller andre oppblåste motefenomener på det litterære område.
Min oppfordring er: Tenk selv! Ta egne valg! Gå utenom den litterære allfarvei! Hvis du finner de store leseopplevelsene blant bokhandelens bestselgere, så greit, men du kan like gjerne finne dem på biblioteket, som Merete Morken Andersen så varmt anbefaler, en anbefaling jeg varmt slutter meg til - eller kanskje i dine egne hyller?
6 kommentarer:
Veldig enig i at en bør tenke selv - også på lesingens område. Bokklubbene har gjort mye negativt i så henseende. Men det skal ikke være slik at det nærmest blir et prinsipp at en ikke leser det som er populært heller!
Nei da, noe prinsipp skal det ikke være. Den som tenker selv, lar seg ikke styre av prinsipper.
Hurra for et flott innlegg. Selv går jeg aldri i flokk, og leser det jeg selv bestemmer, ikke bestselgerlister eller den litterære masseindustrien. Og sommeren er en utmerket tid til å ta for seg en murstein av en klassiker. Middlemarch av George Eliot, for eksempel. Eller noe annet.
Du som liker Woody Allen, Theme Melck, må se "Midnight in Paris", om du ikke har sett den allerede. Jeg så den i forrige uke, og fikk straks lyst til å ta ned Zelda Fitzgerald fra hyllen, hun har stått der i 30 år, stakkar -- hun figurerer jo i filmen, hun også. Zelda Fitzgerald er neppe mye lest, enn si kjent, i Norge i dag. Men hun fortjener en sjanse. Noe lett liv hadde hun neppe.
Helt enig i at folk skal velge selv, men i dette innlegget fremstår det som om en forfatter som selger mange bøker og er populær per definisjon er dårlig og ikke verd å kaste bort tid og penger på, og det blir vel litt feil? Forstår heller ikke hvorfor du trekker frem én spesiell forfatter for å belyse dette poenget. Det finnes faktisk en del mennesker som liker noen av forfatterne på bokhandlernes bestselgerlister, og altså ikke leser dem på grunn av disse listene. Selv har jeg likt og vært fascinert av Murakami siden jeg leste Sauejakten da den kom ut i 1993, og da var han så visst ikke ”stor” i Norge.
Lesehest
Anonym: Jeg ser alt av Woody Allen, og gleder meg til "Midnight in Paris".
Lesehest: Mine argumenter er ikke rettet mot deg og andre som leser Murakami og andre listetopper fordi dere rett og slett liker dem og leser dem ut fra et bevisst valg, men mot dem som bare dilter etter i flokk og tror at noe er verd å lese bare fordi det er populært. Når jeg trekker frem Murakami spesielt, er det på grunnlag av egne erfaringer. Jeg synes han skriver elendig og skjønner rett og slett ikke populariteten hans. Men jeg er ikke et øyeblikk ut etter å ta fra andre deres positive opplevelse av ham.
Det kan jo tenkes at en del av oss liker å snakke med andre om det vi har lest, og da er det ofte en fordel om (noen av) disse andre har lest samme bok. Men nå for tiden kan man "snakke" med lesehester i alle verdenshjørner, så vi er ikke henvist til bestselgerlistene selv om vi skulle ønske å snakke om boka etterpå. På den annen side skal man ikke se bort fra at det å synkronlese f.eks. Knausgård (noe jeg ikke har gjort) gir en fellesskapsopplevelse og en eller annen slags merverdi.
For øvrig: Ja til biblioteksafari, det er en veldig fin måte å finne overraskende lesestoff på. Selv fikk jeg på den måten en gang lest en merkelig bok som jeg tror het Akryl. Hvis jeg ikke husker feil (det er utidig å gugle i utide!), begynte den med setningen "Det er ikke så ofte jeg henger etter halen." Det er det eneste jeg husker av boka (bortsett fra det at den var merkelig), men det er da noe.
Det var mange ord bare for å si: Ja takk, begge deler!
Legg inn en kommentar