4. desember 2011

Kjærligheten til litteraturen

Som noen vil ha oppdaget, har jeg begynt å blogge igjen. Lettelsen jeg følte ved å slutte å blogge, ble etter hvert avløst av et savn, og nå er jeg altså i gang igjen. Siden jeg mener at man bør være bevisst på hva man bruker tiden sin til, har jeg tenkt litt over hvorfor jeg blogger. Svaret er todelt: Jeg får et mer bevisst forhold til min egen lesing ved å blogge om den, og bloggingen gir meg et fellesskap med andre lesende mennesker. Jeg blogger altså primært for min egen del. Hvis mine tanker og erfaringer rundt egen lesing kan gi andre noe, er det hyggelig. Som jeg har gjort oppmerksom på før, er jeg ingen faglitterat, det vil si jeg er ikke litteraturhistoriker, litteraturviter eller profesjonell kritiker. Riktignok er jeg forfatter og oversetter av yrke, men det handler mer om praksis enn om teori.

I siste nummer av Vagant er det en artikkel hvor vi bokbloggere får det glatte lag. Jeg siterer:

«I likhet med Facebook og Twitter, har bloggene forskjøvet tyngdepunktet i den offentlige samtalen: Diskusjon om litteratur, filosofi og ideer foregår nå like mye i digitale publiseringskanaler som i avisenes og tidsskriftenes debattspalter, og konsekvensene er tidvis nedslående. For eksempel i litteraturkritikken, hvor amatørismen har glade dager på blogger som bokmerker.org. Entusiasme og halvkvedede viser utgir seg for å være anmeldelser og lesninger, og ut med badevannet forsvinner så vel kritikernes faglighet som den velskrevne og observante fortolkningen. Man kan ta seg i å bli dystopisk når den studentikose «kjærligheten til litteraturen» skal leses på linje med kritikken til en Ane Farsethås eller en Espen Søbye.»

Artikkelen er skrevet av Bernhard Ellefsen, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, der han arbeider med en avhandling om romaner av jødisk-amerikanske forfattere (Saul Bellow, Norman Mailer og Philip Roth).

Min kommentar til dette er at jeg for eget vedkommende fullt og helt vedstår meg min «amatørisme». Som sagt blogger jeg om bøker for å få et mer bevisst forhold til min egen lesning og dele min lesning med andre på samme plan. Jeg prøver ikke et øyeblikk å innbille hverken meg selv eller andre at jeg bedriver grundige anmeldelser eller tunge faglige lesninger. Når det er sagt, vil jeg ha meg frabedt artikkelforfatterens akademisk arrogante nedvurdering av min (og andre bokbloggeres) kjærlighet til litteraturen. For meg er kjærligheten til litteraturen så ekte som den kan bli, og den har vært en del av mitt liv siden jeg lærte å lese. Det er mitt bestemte inntrykk at bokbloggere flest i likhet med meg selv ikke utgir seg for å være noe annet enn de er og ikke later som om de har en kompetanse de ikke har. Hvis doktorgradsstipendiaten ikke kan tolerere ganske vanlige lesende menneskers kjærlighetsforhold til litteraturen, er det kanskje en side ved litteraturen han ikke helt har skjønt.

14 kommentarer:

scribo sa...

Ellefsens kritiske holdning til litteraturblogger kan man bare beklage. Litteraturblogger kan ikke defineres etter en enkel mal! De er, og skal være, ulike og mangfoldige, i samsvar med selve bloggingens natur.
Og, en amatør er "en person som dyrker en kunstart, vitenskap eller idrettsggren for sin egen fornøyelses skyld uten å ha den som levevei". Derfor, det er ikke feil med "amatørmessig" innhold på litteraturblogger, det er derimot helt som det skal være.

Heidi sa...

Jeg synes kanskje at ordet 'anmeldelse' brukes litt for lettvint av noen (få) bokbloggere, men det er en filleting, for ellers er jeg helt enig med deg.

Thomas sa...

Er det ikke egentlig så enkelt at gleden ved litteratur aldri kan akademiseres? At gleden liksom er konstant, iallfall for det angjeldende menneske? Å joda, det må vi kunne si.

scribo sa...

Hvordan "kritisere" litteratur? Hvordan beskrive det ubeskrivelige ved forførende, god litteratur? Hvem kan fastsette verdien av fantasi ...? Ingen leseopplevelse er lik, alle har vi vår egen unike forståelse av en tekst. Derfor er det spennende å leve med hverandre, dialog oppstår (!) og vi skaper vår historie, nåtid og framtid - sammen.

Bharfot sa...

Slik jeg leser Ellefsen vil han ikke dagens bokblogger til livs, men savner en type akademisk orienterte blogger i tillegg, som kunne gi mer enn ren personlig anbefaling av litteratur. Noe slikt kunne jeg også tenke meg å lese, selv om jeg har stor glede av mange norske bokblogger idag.

Ellefsen nevner eksempler på engelskspråklige blogger han liker, for å vise hva han synes mangler i Norge. Jeg tror likevel ikke vi andre trenger å føle oss fornærmet, kanskje bortsett fra Bokmerker, som han mener har et større ansvar som opinionsdannere siden de ikke skriver individuelt men har en redaksjon.

Beatelill sa...

Meget godt sagt! Jeg er veldig enig med deg! Jeg tenker også at det å formidle en leserglede er noe som er et viktig supplement til mer seriøse bokanmeldere, og hvorfor kan ikke begge deler eksistere side om side uten at det skal bli truende på noe vis? Jeg forsøker å poengtere i min bokblogg at jeg er ingen fagperson innen litteraturen, og jeg blogger om bøker, jeg anmelder ikke. Det er en forskjell.

Kathleen sa...

Jeg er enig med deg. Jeg synes Ellefsen er frekk og arrogant. Litteraturen er ikke forbeholdt lesere i akademia. Jeg mener litteraturen er en del av livet. Jeg liker at folk leser!

Hermia Says sa...

Gott att du är tillbaka med kloka ord!

Bernhard Ellefsen sa...

Hei,
kanskje kan denne lille diskusjonen være av interesse?

http://kommafeil.blogspot.com/2011/11/en-kommentar-til-vagant-og-et-forsvar.html

Bernhard Ellefsen

Jørn Roeim sa...

Jeg kommer tilbake til dette temaet i et nytt innlegg. Foreløpig vil jeg bare si at Ellefsen kanskje er blitt dømt litt på feil grunnlag både av meg og andre. Men dette er uansett en så interessant debatt at jeg må komme tilbake til den i et innlegg, og ikke bare i en kommentar.

Anonym sa...

Tenk, Bernhard Ellefsen, så morsomt. De vokser til! Ellers er det vel rom for det meste både her og der. Jeg er verken litteraturviter eller snekker, men jeg forbeholder meg retten til å blogge om både den nye romanen og problemene med å skjære til en holkillist.

Deilig å ha deg tilbake igjen!

Mari sa...

Nå har ikke jeg lest den omtalte artikkelen, men jeg håper innholdet har blitt misforstått.

Jeg er en av de som bruker ordet 'anmeldelse' i mangel på et bedre ord. Engelske bokblogger bruker ordet "book review" så jeg har aldri engang tenkt tanken at det skulle være noe galt i det. Har aldri lagt skjul på at jeg ikke er noen litteraturviter.

Unknown sa...

Jeg lurer på hvilke engelske bokbloggere som denne Ellefsen mener vi burde ta lærdom av ?

Elisabeth sa...

Til Geir: Bloggene han nevner er blogger tilknyttet institusjoner som The New Yorker, New York Review of Books, Die Welt, Le Monde og London Review of Books. Og da spesielt filosofibloggen The Stone som er tilknyttet New York Times. Ikke direkte små fotspor å skulle følge i for oss glade amatører.