Soldater

I går fikk jeg denne boka av min kollega Nina Zandjani, som har oversatt den.


Forlagets omtale lyder slik: 

Hva gjør krigen med oss? Hva tenkte og følte de tyske soldatene som utførte andre verdenskrigs grusomheter?Hva slags mennesker var de? Høsten 2001 kom den unge tyske historikeren SönkeNeitzel tilfeldigvis over et sensasjonelt arkiv, som forskerne så langt ikke hadde kjent til: 150 000 sider med hemmelige avlyttinger av tyske soldater i alliert fangenskap under krigen. Når veteranene kobler av sammen og ikke tror at noen hører på, forteller de hverandre krigshistorier om spennende eventyr, godt kameratskap, vakre landskaper - og voldtekter, tortur og massakrer. Med egne ord beretter soldatene liketil og hverdagslig om hendelser som overgår selv den villeste fantasi - og bare en sjelden gang høres stemmer som angrer eller tar avstand. Soldater er en banebrytende bok, fascinerende og forskrekkelig, med potensial til å endre ikke bare vårt syn på andre verdenskrig, men også på ondskapen slik den kan utspille seg hos helt vanlige mennesker. Boken er også ubehagelig aktuell i en tid hvor vi stadig oftere debatterer krigens brutaliserende effekt på vanlige soldater, fra Abu Gharaib til Afghanistan. 

Jeg ble sittende og skumlese i boka etter at jeg kom hjem i går. Den handler om grusomheter begått av tyske soldater under annen verdenskrig. Det er ingen ende på bøkene om denne krigen. Forklaringen er en blanding av ytre dramatikk og moralske problemer, sier en forlagsmann. Samt at denne krigen berører oss nordmenn direkte. Fortsatt. Den er bare én eller to generasjoner borte. 

Da jeg bladde i denne boka, gikk tankene uvilkårlig til Jonathan Lithells voluminøse roman De velvillige, som handler om en tysk SS-offiser som blant annet er med på felttoget i Ukraina. Denne boka er så jævlig at mange, deriblant jeg, ikke har orket å lese den ferdig. Merkelig nok (eller kanskje det ikke er så merkelig) er beskrivelsene i Lithells bok, som er i fiksjons form, men selvsagt basert på virkelige hendelser, mye jævligere enn beskrivelsene i sakprosaboken Soldater.

Jeg tror en del mennesker har en illusjon om at tyskerne var spesielt grusomme. Men grusomhet av denne kaliber er ikke spesielt tysk, den er generelt menneskelig. Konsentrasjonsleirene var for eksempel en engelsk oppfinnelse fra boerkrigen. Og å drepe mennesker i stor skala og med til dels utspekulert grusomhet, er noe som har skjedd til alle tider, og som fortsatt skjer. 

På en måte er ondskapen så banal fordi den er så menneskelig. Antagelig har vi alle et potensial for ondskap i oss. Jeg tror ikke ondskapen kan forklares. Tankene går til en pågående rettssak i Norge, der en rekke såkalte eksperter prøver å finne en forklaring på et av de mest eklatante utbruddene av ondskap hos ett enkelt menneske som vi har opplevd i Norge. Men noen forklaring vil selvsagt ikke bli funnet. 

Soldater handler konkret om tyske soldater under krigen, men samtidig handler den om krigens ondskap generelt, overalt og til alle tider. Og om menneskenes enorme potensial for å gjøre hverandre vondt.

Boka er oversatt av Nina Zandjani.