Høytlesingens gleder

Jeg leste Brødrene Karamasov i vinter, og Dostojevskij vil ikke slippe taket i meg. Det har blant annet ført til at jeg har anskaffet meg Geir Kjetsaas biografi Dostojevskij - et dikterliv. Der leste jeg med interesse om høytlesingens betydning for Dostojevskij i barndomshjemmet:

«Det som især vakte gode minner hos dikteren, var høytlesningen i barndomshjemmet. Både faren og moren var fremragende opplesere, og de eldste guttene fulgte snart etter. Repertoaret var rikt og skiftende. Tidlig ble Dostojevskijs nasjonalfølelse vekket ved opplesning fra Nikolaj Karamsins patriotiske storverk om Den russiske stats historie. Viktigst var likevel skjønnlitteraturen. Vi vet at familien abonnerte på Bibliotek for lesning, et av tidens ledende tidsskrifter som brakte nytt om litterære begivenheter hjemme og ute. Sin første innvielse i romanen fikk Dostojevskij gjennom foreldrenes opplesning av Ann Radcliffes «gotiske» fortellinger, datidens «gysere», som fikk ham til å «stivne av gry og henrykkelse». Av stor betydning ble også den sentimentale skoles forfattere. Blant poetene stod førromantikeren Vasilij Sjukovskij og nasjonalskalden Aleksander Pusjkin i fremste rekke. Men best likte han heroiske verker (Homer) og romaner fra riddertiden (Cervantes, Walter Scott). På sine eldre dager pleide han alltid å fremholde at dette var den beste lesning for ungdommen -- det gjaldt å forsyne de unge med bøker som gav dem «gode følelser og høye tanker». I det hele tatt -- under disse opplesningene i barndomshjemmet ble grunnlaget lagt for dikterens utrolige belesthet, kanskje også for de drag av sentimentalisme som gjennomstrømmer hele hans forfatterskap. Senere mintes han med takknemlighet foreldrenes iver under disse opplesningskveldene, hvordan de etterpå satt og talte med barna om det som var blitt opplest. «Kjære pappa! Hvordan skal jeg få takket Dem for den utdannelse De har gitt meg!» utbryter Mikhail i et brev til faren fra 1838. «Hvor herlig er det ikke å falle i tanker over Shakespeare, Schiller og Goethe! Slike stunder kan ikke fullt ut verdsettes.» Den kommende dikter ville sikkert ha underskrevet disse ordene fra broren.»

 Fra Geir Kjetsaa: Dostojevskij - et dikterliv. Gyldendal, Oslo 1985 

Jeg er vokst opp med denne formen for høytlesing selv, vi hadde ikke fjernsyn i mitt barndomshjem, men høytlesing og radio (det var mye god høytlesing i radioen også, den gangen). Og jeg har selv praktisert høytlesing som far, ja, gjett om jeg har. Jeg må ha noe bortimot en uoffisiell verdensrekord i å lese Ronja Røverdatter - gjentagelsens magi. Ellers gikk det i alt fra Anne-Cath Vestly til Sigrid Undset. Noe av det spennende med høytlesing, er å prøve seg frem, for barn i skolealder trenger det slett ikke bare være barnebøker. Jeg tror at barn profiterer enormt på å bli lest høyt for. Høytlesing dreier seg om noe langt mer enn underholdning. HER er en artikkel som tar for seg ulike aspekter ved høytlesing, og HER er «ti huskeregler for høytlesing», som også er verd en titt, selv om de burde gi seg selv.