Gateskilt i den tyske byen Schwerin. Eget foto.
"Pusjkin hadde fire sønner, og alle var idioter. Én kunne ikke sitte på en stol en gang, men falt ned hele tiden. Pusjkin selv var heller ikke flink til å sitte på stoler. Av og til var det til å le seg skakk av: Der sitter de ved bordet; i den ene enden faller Pusjkin hele tiden ned fra stolen, og i den andre, sønnen hans. Det var ikke til å holde ut!"
Fra Daniil Kharms: Knakk! Om fenomener og eksistenser, «Anekdoter fra Pusjkins liv» Oversatt av Ulla Backlund og Thorvald Steen
2 kommentarer:
Her er Ulla Backlund og Thorvald Steens oversettelse av samme tekst, tatt fra _Knakk! Om fenomener og eksistenser_
(Dette er del VII fra "Anekdoter fra Pusjkins liv")
"Pusjkin hadde fire sønner, og alle var idioter. Én kunne ikke sitte på en stol en gang, men falt ned hele tiden.
Pusjkin selv var heller ikke flink til å sitte på stoler. Av og til var det til å le seg skakk av: Der sitter de ved bordet; i den ene enden faller Pusjkin hele tiden ned fra stolen, og i den andre, sønnen hans. Det var ikke til å holde ut!"
(fra side 49 i Tidens Pocket-utgave fra 2005)
Den Kharms-fortellingen jeg har tenkt mest på gjennom årene er nok "Pusjkin og Gogol", uten at jeg dermed har noe interessant eller kløktig å si om den. Men jeg kan i det minste dele den med deg og dine lesere!
For å slippe å slåss med sitattegn, sier jeg som så at resten av dette innlegget er sitert fra side 15 og 16 i samme bok.
PUSJKIN OG GOGOL
(Gogol faller inn på scenen fra kulissene og blir rolig liggende.)
PUSJKIN (kommer ut, snubler i Gogol og faller): Faen ta! Og så Gogol!
GOGOL (reiser seg): Noe så nederdrektig! Umulig å få noen hvile! (Går, snubler i Pusjkin og faller.) Og så snubler jeg i Pusjkin!
PUSJKIN (reiser seg): Ikke et øyeblikks ro! (Går, snubler i Gogol og faller.) Faen ta! Og så Gogol igjen!
GOGOL (reiser seg): Bare forstyrrelser, evig og overalt! (Går, snubler i Pusjkin og faller.) Nederdrektig er det! Og så Pusjkin igjen!
PUSJKIN (reiser seg): Spillfekteri! Reine spillfekteriet! (Går, snubler i Gogol og faller.) Faen ta! Og så Gogol igjen!
GOGOL (reiser seg): Dette er en rein fornærmelse! (Går, snubler i Gogol og faller.) Og så Pusjkin igjen!
PUSJKIN (reiser seg):Faen ta! Ærlig talt, faen ta! (Går, snubler i Gogol og faller.) Gogol!
GOGOL (reiser seg): Nederdrektig! (Går, snubler i Pusjkin og faller.) Pusjkin!
PUSJKIN (reiser seg):Faen ta! (Går, snubler i Gogol og faller bak kulissene.) Gogol!
GOGOL (reiser seg): Nederdrektig! (Går ut.)
Bak scenen hører vi Gogols stemme: "Pusjkin!"
Teppe
(20. Februar 1934)
Takk skal du ha! Jeg må få tak i den norske boka.
Legg inn en kommentar