Helst med smussomslag

Siste nummer av Aftenpostens kulturmagasin K inneholder en artikkel om bibliomane mennesker, ekstreme boksamlere som kan bruke titusenvis av kroner på et førsteeksemplar. En antikvarbokhandler på Manhattan forklarer at det finnes like mange varianter av boksamlere som det finnes bøker, det eneste som binder dem sammen, er at man må ha et tema i samlingen sin, en rød tråd. For eksempel bare samle på oppslagsverk, eller bare på erotika fra 1980-årene. Eller førsteutgaver av alle Hemingways bøker (nærmest umulig).

Er jeg en boksamler? Ja, selvsagt, jeg samler jo på bøker. Og jeg gjorde nettopp et poeng av at jeg omsider fant Lawrence Durrells Justine uten smussomslag, og at jeg kommer til å lete videre til jeg finner et eks med smussomslag. Smussomslag er ekstremt viktig for de bibliomane, fremgår det av artikkelen i K. Et velholdt smussomslag kan øke verdien av en bok drastisk. Også for meg betyr smussomslag mye, jeg må innrømme det.

Jeg føler likevel at jeg har lite til felles med de bibliomane. For det første har jeg ingen rød tråd i samlingen min, bortsett kanskje fra at jeg prøver å ha hovedverk innen både skjønnlitteratur og sakprosa. Enkelte forfatterskap vil jeg også å ha så mye som mulig av, for eksempel har jeg nærmere førti bøker av Graham Greene, både på engelsk og norsk.

Men det er leseinteressen som er mitt utgangspunkt, altså først og fremst bøkenes innhold, og ikke bøkene som gjenstander. Men igjen - det ene kan ikke alltid skilles fra det andre, jfr smussomslagene. Et aspekt ved boken som fysisk gjenstand, som fremheves i artikkelen, er dens forbindelse til fortiden. Det betyr mye for de bibliomane. At for eksempel det å stå med en førsteutgave av Huckleberry Finn i hånden, er å oppleve boken akkurat slik Mark Twain opplevde den.

Eller for å ta et mer nærliggende eksempel - de bøkene jeg har fra min oldefars boksamling (omtalt i DETTE innlegget), har ganske stor affeksjonsverdi for meg. Og, som det også fremheves i artikkelen, dette er noe digitale bøker ikke kan konkurrere med. «Digitale bøker er informasjon, nuller og ett-tall. Fysiske bøker er så mye mer. De er en kombinasjon av litteratur og boktrykkerkunst. De er en fysisk forbindelse til fortiden. Tenk på en bok som har vært eid av interessante historiske mennesker. Boken bringer oss nærmere dem.»

Jeg har slike bøker også, f.eks. en bok som har tilhørt tidligere statsminister Gunnar Knudsen, med hans signatur, og flere bøker som er dedisert til Einar Diesen, en tidligere sjefredaktør i Aftenposten. Blant annet en bok fra 1928 av Frøis Frøisland, en annen Aftenposten-redaktør: Fortellinger fra fronten, «Ti års minner og mer fra verdenskrigen», det vil si første verdenskrig. Meget gripende øyenvitneskildringer fra en norsk krigsreporter. Privat innbundet i skinnbind. Et stykke historie, og også et stykke norsk pressehistorie (a propos har jeg også et originalt Hammarlund-portrett av sjefredaktør Diesen).

Jeg synes det er artig å ha slike ting, men det er ting som er kommet til meg. Det jeg aktivt søker og samler, er det jeg selv prioriterer å lese, enten det er årets bøker eller eldre ting. Sånn sett er jeg hverken bibliofil eller biblioman. Jeg er bare en leser som samler på bøker, og som lever med bøker - men helst med smussomslag.

PS Sist jeg var på Halfdans bokhus, tok jeg en titt på beholdningen deres av Den gule serie. Jeg har bare en eller to bøker i Den gule serie selv og lurer av og til på om jeg skal begynne å samle. Bokhuset hadde en god del bøker i denne serien, men de aller fleste uten smussomslag! Hvem i huleste fjerner smussomslaget fra bøker i Den gule serie?