Kort Proust-rapport

I går avsluttet jeg første bind av På sporet av den tapte tid. En aldri så liten milepæl i min lesehistorie. Det er første gang jeg har klar å komme gjennom denne berømte boken. Når jeg sier "klart å komme meg gjennom", høres det kanskje ut som det har vært et ord. Men tvert imot - for en leseopplevelse det har vært! Riktignok er Proust kjent, eller kanskje rettere sagt beryktet, for sine lange setninger, men som Henrik H. Langeland påpeker i sin bok om Proust (se innlegget nedenfor), er setningslengden høyst varierende, og mye av teksten er i dialogform. Men noen setninger er ulidelig lange; det er riktig nok. Her har Langeland et råd som fungerte bra for meg: behandle alle semikolonene i de lange setningene som punktum. Det letter lesingen. 

Enormt mye er skrevet om dette verket. Proustlitteraturen er overveldende. Jeg er ute etter å oppleve verket som leser, ikke løse det som en intellektuell oppgave. Samtidig mener jeg at dette nettopp er et verk hvor man som vanlig leser kan ha stort utbytte av en viss bakgrunnskunnskap. Det gjelder bare å begrense seg. Langelands bok har jeg utbytte av, Lagerkrantz også. Becketts bok om Proust går langt over hodet på en enkel sjel som meg. I går bestilte jeg fra Amazon en engelsk bok i leksikonform som tar for seg alle bindene i På sporet i tur og orden. Der så jeg forresten også en bok som viser i bilder all kunsten som omtales i På sporet av den tapte tid! Jeg går ut fra at omtrent alle aspekter ved verket er blitt behandlet i bokform. Prousts forhold til planter, for eksempel. Bare i løpet av noen sider i første bind telte jeg over tretti plantenavn. Noen av naturbeskrivelsene er så vakre at jeg aldri har sett noe lignende.

Ja, for en vakker bok dette første bindet i det hele tatt er! Og merkelig, på sin måte. Hovedpersonen, jeg-fortelleren, har hverken navn, alder eller noe konkret utseende. Så vidt jeg skjønner, både er og ikke er det Proust selv.

Jeg gikk straks løs på bind 2, for jeg vil ha en viss kontinuitet i lesingen av På sporet av den tapte tid. Kanskje tar jeg alt i en jafs. Det gjenstår å se. Men nå er det jo bare 11 bind igjen!