Russland, Tolstoj og homofili

Som ingen kan unngå å ha fått med seg, foregår det nå et stort internasjonalt vinteridrettsstevne i Russland. Idrett er ikke et tema i min tilværelse og følgelig heller ikke i denne bloggen. Og jeg tilhører så absolutt ikke det norske «vi» som deltar der. Men i forbindelse med dette idrettsstevnet er det blitt fokusert sterkt på homofiles situasjon i Russland. Heller ikke homofili er et interessant tema for meg, men jet noterer meg at Russland regnes som et av de verste land å være homofil i, og de skildringene av overgrep mot homofile som vi nå ser i mediene, må virke motbydelige på de fleste. Ikke minst fordi det ligger en statlig politikk bak.

Det må derfor sies å være et paradoks at den første skildringen av homofili i moderne litteratur, ifølge Nabokov, forekommer i et av den russiske litteraturs hovedverk, nemlig Anna Karenina. Jeg bet meg ikke merke i denne skildringen da jeg selv leste Anna Karenina i forfjor - det er Nabokov som gjør oppmerksom på det i sitt essay om Proust (Vladimir Nabokov: Proust. Kafka. Joyce. Pax litterær palimpsest, Oslo 2000). (Proust var selv homo, og homofili er, som mange sikkert vil vite, et gjennomgående tema i store deler av På sporet av den tapte tid.  Den fortellende jeg-personen, som både er og ikke er Proust selv, skildres riktig nok som heterofil, men på en lite overbevisende måte.)

Tolstojs skildring forekommer i kapittel 19 av Anna Karenina, der Vronskij spiser frokost i regimentets messehall. Nabokov sier: «To offiserer skisseres kort, men livfullt, og beskrivelsen etterlater ingen tvil om forholdet mellom de to.»

Slik arter skildringen i Anna Karenina seg , i Erik Egebergs oversettelse:

«I inngangsdøren kom to offiserer til syne: den ene var en yngre mann med smalt, vekt ansikt som nylig var kommet til regimentet fra Pasjekorpset, den andre var en gammel, fyldig offiser med armbånd om håndleddet og små, svømmende øyne.

     Vronskij kikket bort på dem, rynket pannen, lot som han ikke så dem, men skjelte bort i boken og begynte å spise og lese på samme tid.
     «Nå? Du styrker deg til arbeidet?» sa den tykke offiseren og satte seg ved siden av ham.
     «Som du ser,» svarte Vronskij bistert og tørret seg om munnen uten å se på ham.
     «Men du er ikke redd for å bli tykk da?» sa den andre og satte frem en stol for den unge offiseren.
     «Hva?» sa Vronskij sint, gjorde en grimase for å vise sin avsky, og den tette tanngarden kom til syne.
    «Du er ikke redd for å bli tykk?»
    «Kelner, sherry!» sa Vronskij uten å svare, bladde om og fortsatte å lese.
     Den tykke offiseren tok vinkartet og henvendte seg til den unge offiseren.
     «Du får selv bestemme hva vi skal drikke,» sa han, rakte ham kartet og så på ham.
     «Rhinskvin, kanskje,» sa den unge offiseren og gløttet forsiktig bort på Vronskij mens han forsøkte å få fatt i de knapt utvokste mustasjene sine med fingrene. Da han så at Vronskij ikke snudde seg, reiste den unge offiseren seg.
     «La oss gå inn på biljardværelset,» sa han.
     Den tykke offiseren reiste seg lydig, og begge gikk mot døren.
     Samtidig kom den høye, kjekke rittmester Jasjvin inn i rommet, nikket foraktelig nedlatende til de to offiserene og gikk så bort til Vronskij.
     «Så! Der har vi ham!» ropte han og ga ham et kraftig klaps av den svære neven på epåletten. Vronskij snudde seg med et olmt blikk, men ansiktet hans skinte straks opp i det velkjente rolige smilet.
     «Fornuftig, Alosja,» sa rittmesteren med sin gjallende baryton. «Nå spiser du og tar deg et glass.»
     «Men jeg har ikke lyst på mat.»
     «Der har vi de uadskillelige,» la Jasvjin til og sendte et hånlig blikk etter de to offiserene, som nå forlot rommet.»

Jeg overlater tolkningen til leseren, men på meg virker denne skildringen alt annet enn positiv. En mulig forklaring finner man på DENNE nettsiden , som omhandler skildringer av homofili i russisk litteratur. Om Tolstoj står det:

Another literary giant, Leo Tolstoy (1828-1910) also had homosexual attractions, which he describes both in his diary and in his autobiographical Childhood, Boyhood, and Youth. He repressed these urges not only because his views on sex were Victorian, but also because he was attracted to men for their physical beauty, but to women because of their spiritual attributes! Descriptions of the physical attraction between men appear in The Cossacks and Anna Karenina. By the time Tolstoy wrote his last novel, Resurrection, he had turned against all sexuality, and he portrayed homosexuality as one more symptom of the moral decay of society.

Så kan man jo spørre seg om det går en linje fra denne skildringen hos Tolstoj og til dagens behandling av homofile i Russland. Under arbeidet med dette innlegget kom jeg for øvrig over DENNE nettressursen om kjente homofile og lesbiske.