Lesningens magi

 

 

"Jeg unndro meg alle andre gjøremål enn å lese. Jeg leste i de franske romanene, og så leste jeg i de japanske romanene, og så leste jeg i de franske romanene igjen, og slik befant jeg meg til slutt i et velbehag som omsluttet alt jeg foretok meg. Jeg drakk kaffe om morgenen og grublet over en setning i Sne om våren, jeg tok bussen inn til byen, og en passasje fra Den materielle ekstase syntes å skifte form og betydning, som om det var noe jeg hadde oversett ved første gangs lesning, selv mellom hyllene på supermarkedet kunne jeg ta meg i å mumle frem små bruddstykker fra en av disse bøkene som jeg lot meg oppsluke av: «Jeg hadde vært i ferd med å ta farvel, nå satte jeg meg ned igjen.» Jeg leste ved frokostbordet, leste på sengen før jeg slukket nattbordslampen, og hvis været var lagelig, leste jeg ute i hengekøyen midt på dagen, i timevis. Det var som en forelskelse, en egen oppmerksomhet fylte døgnet og gjorde meg frimodig. Hver bok bar løfter om lykksalighet, som en kvinne bød den seg frem med små, subtile bevegelser, og med en lett og forlokkende diskresjon som lignet fravendthet, men som skalv lite grann til, og hver bekreftelse etterlot attrå."

 

 Rune Christiansen: Fraværet av musikk