Så er det slutt ...

Det er bare å  beklage, men denne bloggen er ikke lenger aktiv. Jeg har proklamert dens død flere ganger tidligere, men vekket den til live igjen. Jeg tviler på at det vil skje denne gangen. Bloggen går i sitt niende år, så jeg har jo holdt på en stund. Men nå er inspirasjonen helt borte. Det henger nok sammen med at lesegleden også er borte. Siden temaet for denne bloggen har vært min egen lesing, har jeg dermed ikke noe å blogge om. Slutte å lese kommer jeg neppe til å gjøre, men jeg kommer ikke til å lese på samme planmessige måte lenger. Jeg har også tenkt å lese mindre skjønnlitteratur og mer sakprosa. Sånn er det bare. Takk til alle som har fulgt denne bloggen, særlig de mest iherdige, de som kanskje ikke utgjør mer enn en håndfull, men som har bidratt til å holde entusiasmen og bloggegleden oppe.

Om lesing, oversetteri og homokamp

"Kanskje ikke så rart at jeg i første omgang ble en lidenskapelig leser, en klassisk enebarnshobby, og i andre omgang oversetter. Begge aktiviteter innebærer at man trer ut av verden og inn i bøkene og friheten."

"Ut av verden og inn i bøkene og friheten" ... er ikke det nydelig sagt? Les mer HER, i oversetter Anne Cathrine Wollebæks selvbiografiske essay om veien inn i oversetteryrket og om arbeidet med Christopher Isherwoods A Single Man/En mann alene .