Den store Gatsby

På oppfordring fra en venninne som også leser den, leser jeg nå Den store Gatsby. Jeg har prøvd meg på den før, for mange år siden, men tydeligvis ikke lest den ferdig, etter bokmerket å dømme. I fjor begynte jeg å lese Nattens ømhet (Tender is the Night), men måtte gi den opp. Jeg skal ikke gi denne boka skylden for at jeg gikk inn i en «lesetrett» periode og sluttet å bokblogge i et halvt år, men en litt medvirkende årsak var det nok. Min erfaring med Scott Fitzgerald er med andre ord ikke den beste.

Hvorfor ga jeg opp Nattens ømhet? Jeg syntes personskildringene var flate, og jeg syntes boka manglet en nerve som jeg gjerne vil ha for at en bok skal være lesverdig for meg. Den kjedet meg, for å si det rett ut.

Noe av det samme gjelder Den store Gatsby. Den begeistrer meg ikke, betar meg ikke. Jeg synes skildringen er like overflatisk som menneskene og miljøet som skildres. Hvis det er noen subtilitet her, går den meg hus forbi. Det er mulig det er det amerikanske jeg reagerer på; jeg er ikke glad i amerikansk kultur generelt og heller ikke amerikansk litteratur.

Jeg synes også det skurrer enkelte steder i oversettelsen, enda Peter Magnus var en dreven oversetter. Han har blant annet oversatt mye av min yndlingsforfatter Graham Greene, og de oversettelsene er aldeles glimrende. Kanskje det gikk litt fort med Den store Gatsby? Dårlig er oversettelsen ikke, bevares, det er kanskje bare det at boka som sådan ikke gir meg noe. Men et par drøye oversetterfeil skurrer.

I 3. kapittel forekommer denne setningen: «Ved åtte-tiden når drosjene kjørte fem i bredden bortover de trange gatene i teaterstrøket […]» Fem i bredden i trange gater? Det henger jo ikke på greip. Det stemmer da heller ikke med originalen: «Again at eight o’clock, when the dark lanes of the Forties were lined five deep with throbbing taxicabs […]  

(the Forties er gatene fra 40th til 49th Street på Manhattan, og de er ikke spesielt smale, men muligvis dårlig opplyste (dark lanes)).

I denne setningen skurrer det også: “En søndag morgen mens kirkeklokkene ringte i de små landsbyene langs kysten …” (beg. på kap. 4) 

Man kan ikke snakke om landsbyer i USA, det er et begrep som hører hjemme i andre samfunnsstrukturer, i USA kan man bare i en viss historisk kontekst snakke om indianerlandsbyer. I England er det landsbyer, men i USA må villages bli tettsteder.

Jeg skal selvsagt lese boka ferdig, den er ikke av de tykkeste. Men begeistret for Fitzgerald er jeg altså ikke. (Kanskje Peter Magnus heller ikke var det? Han er i hvert fall bedre på Greene. Der er oversettelsene sømløse, språket gir ingen motstand, og jeg kan ikke huske å ha funnet feil som dem nevnt over.)