I en
interessant artikkel om historie («Historie med åpen slutt») i Le Monde
Diplomatique, som er bilag til Klassekampen i dag, drøftes ulike definisjoner
av hva historie er. Ifølge noen defineres historie for eksempel som «skriftlig
historie», men artikkelforfatteren sier at «alle vesentlige formater» (for
eksempel spillefilmer, TV-serier og podkaster) kan være historie. Og avslutter
med følgende avsnitt:
Insisterer
du på å uttrykke deg skriftlig om den nyeste historien, bør du også vurdere om
sakprosa virkelig er mest hensiktsmessig. Kanskje bør du heller skrive en
roman? I The Future of History
skriver historikeren John Lukacs, kjent for sine verk om andre verdenskrig og
den kalde krigen, at historikere gjør godt av å lære av romanforfattere: «Historians!
Get into, get with literature!» Ikke dermed sagt at historikere nødvendigvis
bør bli romanforfattere, heller ikke at de bør nærme seg fiksjonen. Lukacs’
viktigste poeng er kritikken av de mange blant vår tids akademikere som har
sluttet å lese skjønnlitteratur. For i skjønnlitteraturen finnes nøklene til å
forstå forfatterens samtid. Eller som Lukacs skriver: «Enhver roman er en
historisk roman.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar