Om å låne bort bøker

Illustrasjonen er makaber, og jeg har gudskjelov ingen menneskeliv på samvittigheten. Men alle som er glad i bøker, og som har mange av dem, støter før eller siden på problemet med å låne bort. Etter et par ubehagelig tilfeller av bortlån for mange år siden, der bøkene kom tilbake sterkt preget eller ikke kom tilbake i det hele tatt, sluttet jeg å låne bort bøker. Jeg låner heller ikke bøker av andre. For meg er bøker en svært personlig ting, og de sporene mine bøker har av å være lest, skal være mine spor. Jeg har heller aldri følt meg bekvem med å lese andres bøker - jeg må være fri til å behandle bøker som det passer meg, for eksempel med understrekninger, og det kan jeg jo bare med mine egne. Jeg vender også ofte tilbake til bøker, leser dem om igjen, og da er gjensynet med understrekninger og notater ofte kjærkomment. Samleaspektet kommer selvsagt inn her, det er en viktig del av det personlige forholdet jeg har til bøkene mine.
Jeg vet at ikke alle har et så personlig forhold til bøkene sine. Jeg vet om folk som like gjerne låner bøker på biblioteket, eller som bare kvitter seg med bøker de har lest. Dem om det.