Litteraturen som underholdningsindustri?

Når jeg leser Bokmagasinet i Klassekampen, slår det meg hvor mange annonser det er for litterære arrangementer. Det er visstnok over 60 litteraturfestivaler i Norge, og så har vi alle Litteraturhusene og arrangementer på biblioteker og andre steder. Alle disse festivalene og arrangementene er mangfoldige og spredt over hele landet, og de fleste vil vel mene at de er et ubetinget gode for litteraturinteressen og litteraturformidlingen.
Kanskje det bare er jeg som tenker at litteraturen nå er blitt en slags underholdningsindustri.
Selv har jeg ikke vært på en eneste litterær festival. Jeg kan nemlig ikke se hvordan hvordan festivaler eller andre litterære arrangementer skal gi meg større utbytte av lesingen. I fjor var jeg riktig nok på et arrangement i det lokale litteraturhuset, hvor tre forfattere snakket i en serie som heter Stemmer fra Telemark. Der hørte jeg Rune Christiansen snakke om skrivingen sin. Det var ganske interessant, men bare som gjenkjennelse, for da hadde jeg allerede lest meg gjennom romanene hans (han er en av yndlingsforfatterne mine). Det hadde ikke noe å si for mitt leseutbytte.
Trenger jeg å vite noe om forfatterne for å ha utbytte av bøkene de skriver? En viss bakgrunnskunnskap kan være nyttig, men bare til en viss grad. Og det kan man like gjerne, eller bedre, få ved å lese om dem. Jeg er ikke interessert i forfatterne som personer, jeg er interessert i mitt møte med tekstene deres, i den personlige opplevelsen av kunsten de skaper. Når jeg går på en kunstutstilling, er jeg i svært liten grad interessert i personen bak bildene eller skulpturene. Av en eller annen grunn er det helt annerledes med litteraturen. På det feltet er det en skare av formidlere som tror at forfattere er skrekkelig interessante mennesker.
Jeg heller vel til den oppfatningen at de som går på festivaler og andre litterære arrangementer, først og fremst er mennesker som leser for å bli underholdt. Da blir lesingen og det å høre forfatteren to side av samme sak.
Jeg holder meg heller i ro i lesekroken min, alene med teksten. Mitt behov for å bli underholdt er lik null. Jeg vil oppleve, ikke bli underholdt.