Årets nobelpris

"Hvem får årets nobelpris i litteratur? Det spekulerer man selvsagt på, i år som alle andre år. Bob Dylan og Murakami er det bare å glemme, uansett hvor populære de er," skrev jeg så kjekt noen dager før tildelingen. Så feil kan man altså ta.
     Min kulturelle og litterære smak er så sær at den utypisk for min generasjon overhodet ikke innbefatter amerikansk pop og rock, og således heller ikke Bob Dylan. Min første reaksjon på nobelpristildelingen var da også sjokk og vantro. Men reaksjonene på tildelingen, og de få smakebitene jeg nå har lest av Dylan (dels i norsk oversettelse), har gitt meg forståelse for at dette er stor litteratur i manges øyne. Det blir for enkelt å blåse foraktelig og si at tildelingen er et knefall for populismen. Disse amerikanske sangtekstene kommer aldri til å bli min kopp te, men jeg godtar at svært mange ser det annerledes, og jeg har sans for at Svenska Akademien, i år som i fjor, utvider sitt (og vårt) syn på hva som er høyverdig litteratur. Man kan ikke bedømme godt/dårlig ut fra sin egen subjektive smak.