Mange kjenner seg nok igjen i dette. Men er det et problem, egentlig? Det er da absolutt mulig å forholde seg til flere bøker på en gang- jeg vil tro at de fleste lesende mennesker, i likhet med meg, gjør nettopp det. Det jeg skriver om i denne bloggen, er skjønnlitteraturen jeg leser. Men jeg forholder meg til, dvs. blar i, kikker i, leser i, mange andre bøker hele tiden. Den siste uken har jeg for eksempel lest en god del i den tyske boka jeg kjøpte da jeg var i Berlin nylig (omtalt tre innlegg nedenfor), pluss en annen jeg fant i leiligheten i Berlin - Norsk Oversetterforenings leilighet, som har et rikholdig utvalg av oversatt skjønnlitteratur - nemlig Friedrich Schlegels Lucinde, oversatt av nestoren blant norske tyskoversettere, Sverre Dahl, en oversettelse som innbrakte ham Goethe-medaljen. Den fikk jeg bare lest noen smakebiter av, men det er en bok jeg kommer til å anskaffe for å lese i sin helhet.
Men nå er jeg hjemme hos Mannen uten egenskaper igjen og går i gang med bind 3 (av fire) for alvor. Jeg hadde ikke boka med meg på reise. Jeg håper å bli ferdig med hele verket før jul. Time will show.
Men ved siden av skjønnlitteraturen, det jeg kanskje kan kalle den egentlig lesingen, forholder jeg meg jo til mange andre bøker i kategorien sakprosa. I går ble jeg for eksempel oppmerksom på en bok jeg må se nærmere på, nemlig Peter Longerichs bok Tyskerne og jødene, med originaltittel Davon haben wir nichts gewusst - direkte oversatt Det visste vi ikke noe om. Et tema som interesserer meg. Den boka kommer jeg til å anskaffe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar