Snart ferdig med "Mannen uten egenskaper"

Jeg har nå kommet godt i gang med fjerde og siste bind av Robert Musils Mannen uten egenskaper, et av de store verkene i litteraturhistorien og den foreløpig siste kraftanstrengelsen i min planmessige lesing av kanonisk litteratur. Tidligere jeg lest bl.a. Ulysses av James Joyce, Trolldomsfjellet av Thomas Mann, På sporet av den tapte tid av Marcel Proust og Juvikfolke av Olav Duun, for å nevne noen. Alle disse verkene er svært omfattende , med Proust i en særstilling selvsagt når det gjelder volum, men de andre er også noen mastodonter å komme seg gjennom. Alle har et til dels krevende språk. Skumlesing nytter ikke. Mange av disse verkene, for ikke å si alle, har også det til felles at de fleste ikke har lest dem – alle kjenner til dem, men relativt få har lest dem.Jeg leser altså disse verkene bevisst og planmessig. 

     Har jeg da noen råd til andre som tenker i de baner, men som foreløpig har latt det bli med tanken? Kanskje. Nøkkelordene har jeg allerede nevnt – bevisst og planmessig. Man må bestemme seg for å ville lese dem – og så gjøre det. Det er min strategi. Det betyr i praksis at man må sørge for tid til lesing – det har nok de fleste, jeg vil mene at det er et spørsmål om prioritering. Jeg ser f.eks. ikke på fjernsyn, men prioriterer blant annet lesing. Et godt råd er å ta boken med seg i situasjoner hvor man kan få lesetid, f.eks. på reise. Og så kan man lese på sengen. Det er en god overgang fra dagens stress og mas til søvn og hvile. De fleste kan finne utallige muligheter til å lese – hvis de prioriterer det. Skal man gjennom et stort verk, bør man helst lese litt (eller mye!) hver dag slik at det blir kontinuitet og man forblir i verket, ellers kan det liksom falle fra hverandre, og det kan gå ut over motivasjonen.

     Og gulroten? Det er for det første den opplevelsen lesingen gir. Det er ikke for ingenting disse verkene har fått den statusen de har. Det er ganske enkelt fordi de er litterære mesterverker. Men også tilfredsheten av å ha lest dem – for det første beriker de en som menneske, for det andre er det utrolig morsom å kunne si at man har lest det og det verket, særlig hvis man skulle komme opp i en diskusjon med folk som mener noe om et slikt verk uten faktisk å ha lest det. Og dem er det mange av. 

 Fra Musils notater under arbeidet med Mannen uten egenskaper