4. desember 2016

Bøker i kunsten

A.C.W. Duncan: The Reading Girl (1896)
Bildet tilhører South Ayrshire Council i Skottland og befinner seg i Rozelle House Galleries.
Kanskje leser hun Duncans egne dikt. Duncan var en mindre kjent britisk maler og lyriker. 

Grunnen til at jeg begynte å vise bilder (malerier) av lesende mennesker her på bloggen, var at jeg kom over så mange av dem når jeg søkter rundt på nettet etter litterært stoff. Det er en sann overflod av dette motivet i kunsten. De aller fleste modellene er kvinner. Jeg har prøvd å finne noen svar på hvorfor dette motivet er så populært, og ett svar er etter min mening ganske innlysende: Et lesende menneske sitter lenge i ro, og situasjonen gir en illusjon av at vedkommende ikke poserer. Å sitte å lese er jo en ganske naturlig aktivitet. At det stort sett er kvinner som avbildes, kommer av at de fleste malere har vært (og er?) menn. Modellene har ofte vært å finne i familien og vennekretsen. 
Noen ganger brukes boken tydelig som staffasje - det forekommer oftest når modellen er en mann. Mens kvinnene stort sett er opptatt av det de leser, holder mannlige modeller ofte boken i hånden bare som en effekt, antagelig for å symbolisere kunnskap og intellekt. Slike bilder kan typisk være bestilte portretter av betydningsfulle personer, noe som for eksempel blir understreket av at vedkommende står oppreist. Det vanlige ellers er jo at de lesende modellene sitter eller ligger.  
Motivene forteller nok også mye om forholdet til lesing til forskjellige tider, f.eks. tidligere tiders tjeneste- og arbeidsfolk som tydelig  tar seg et stjålent øyeblikk til å lese i arbeidstiden. Vanlig er det også å lese religiøs litteratur - det var ofte det eneste tillatte i mange miljøer. Lesing for barn er heldigvis ikke uvanlig, men det er nesten alltid kvinner (mødre, søstre) som leser for dem. Når det gjelder barn som kan lese selv, gir bildene ofte uttrykk for intens konsentrasjon og leselyst.
Jeg undres om det finnes noen, kunsthistorikere eller andre, som har forsket på dette motivfeltet?

Ingen kommentarer: