Jeg leste nettopp på nettet om en ung dame som hadde satt seg som mål å lese hele Shakespeare i 2017. Det er visst et ikke ukjent lesemål i den engelske verden - å lese hele Shakespeare. I Norge ville det kanskje være mer naturlig å lese hele Ibsen. Poenget er - vi har bare så vidt begynt på det nye året, så det er fortsatt tid til å sette seg et hårete mål for lesingen i 2017. Selv har jeg lest en del store ting de siste årene, riktig nok uten å ha noe bestemt tidsmål. Men det burde være fullt mulig å lese alt av Ibsen i løpet av året. Eller Proust -
På sporet av den tapte tid, verket som "alle" synes de burde ha lest og tenker seg at de en gang skal få lest. Jeg leste det i løpet av 2013, det siste bindet i 2014. Det er en opplevelse, for å si det mildt. Jeg blogget en del om det. Siden har jeg lest Duuns
Juvikfolke, Thomas Manns
Trolldomsfjellet og Musils
Mannen uten egenskaper, for å nevne noen. Dette er det jeg kaller leseprosjekter - de er ikke lette å komme gjennom, de krever at man virkelig går inn for saken - men så byr de også på store opplevelser. Det er ikke for ingenting de har fått den nimbusen de har. Og, som jeg har påpekt, så er det selvfølgelig veldig morsomt å kunne si at man har lest dem, nettopp fordi så mange ikke har gjort det.
Jeg har ikke noe "leseprosjekt" i tankene for 2017, annet enn å lese så mye jeg kan. Jeg har en følelse av at det kommer til bli mye forskjellig. Jeg har nettopp avsluttet den tyske historikeren Heinz Schillings store biografi om Luther, og etterpå leste jeg Dag Solstads
Genanse og verdighet, som vel regnes som en av høydepunktene i hans forfatterskap. Det var helt tilfeldig - jeg skulle ha "litterær lektor" i en kryssord, og så husket jeg ikke navnet, men visste at han var sentral i en av Solstads bøker. Elias Rukla. Det er mulig jeg har lest boka en gang, men det er så lenge siden at jeg ikke husker det. Så jeg leste den og ble mektig imponert. Solstad er virkelig en av våre store nåtidige forfattere. Jeg skal skrive mer om denne boka ved en annen anledning.
Men altså - hva med et leseprosjekt i 2017? Hva har du stående i hylla, og kanskje hatt der i årevis, med tanke om å få lest en eller annen gang? Det trenger ikke være så voldsomt som Proust, men hvorfor ikke?
4 kommentarer:
Leseprosjekter ja, det liker jeg. I Shakespeareåret 2016 gjorde jeg så mye i hans ånd som mulig, lesing av stykker, gjendiktninger og andre ting, i tillegg til teater og opera. Jeg begynte også på Proust i fjor, ved å lese en bok i måneden skal jeg være ferdig til 1 april, så takk for at du minnet meg på at det er på tide å begynne på bok 5, som skal leses i januar! Jeg må se om jeg finner noen av dine omtaler etterpå.
For meg blir det Hamsun i år, fikk hans samlede til jul, og har lest Sult og Mysterier er nesten ferdig, gleder meg til fortsettelsen.
Å lese så mye og variert som mulig er en fin utfordring :)
Hyggelig å kunne inspirere. God fortsettelse med Proust! Da jeg leste ham, opplevde jeg både oppturer og nedturer. Noen passasjer er kjedelige, og jeg tenkte av og til at nå gidder jeg ikke mer, dette kommer jeg ikke gjennom. Men sånne negative tanker må man bare feie til side og gå inn i verket og bli der. Man får ingenting uten innsats, og hvis lysten møter motstand, må det vilje til. Men så får man også enormt mye tilbake - jeg tok fram et tilfeldig bind av Proust i går og bladde i det og så hvor mye jeg hadde merket av - jeg leser nemlig alltid med blyant, delvis fordi jeg har en sitatspalte i et tidsskrift. Og Proust er jo en stor aforistiker.
Jeg tok også akkurat opp igjen Genanse og verdighet. En morsom og tankevekkende liten sak. Jeg skulle gjerne hatt større leseprosjekter, for eksempel har jeg T. Manns Josef og brødrene som ligger og venter på meg. Men jeg er i innspurten med doktoravhandlingen min, og da er det dessverre ikke mye tid til annen lesning... Men det er morsomt å følge med på andre som får lest mye! Lykke til i det nye leseåret!
Alexander: Takk for hyggelig kommentar, og lykke til med avhandlingen!
Legg inn en kommentar