Hvem leser hva?

I Klassekampen 1. februar var det en artikkel om en landsomfattende dansk undersøkelse av danskenes lesevaner. Basert på 1535 besvarelser viser undersøkelsen at utdannings- og lønnsnivå er av avgjørende betydning for om og hva danskene leser. Også kjønn viste seg å være en betydningsfull faktor: Kvinner leser langt mer skjønnlitteratur enn menn, mens menn leser mer faglitteratur enn kvinner.

Men sosiale markører har ikke bare betydning for vi leser og hva vi leser - undersøkelsen viser også at de har betydning for hvordan vi leser.

En fjerdedel av gruppen med lavest utdannet, dvs bare grunnskole, leser aldri skjønnlitteratur.

Blant de med høyest utdanning er det bare én av tyve som aldri leser skjønnlitteratur.

Personer med høy utdannelse har en forkjærlighet for historiske romaner, mens thrillere og grøssere er populære i gruppen med lav utdannelse.

Krimlesing går på tvers av skillene.

Utdanning har stor betydning for hvordan folk leser. En høyere utdannelse på fem år fører ofte til vurderende lesing, dvs lesere som verdsetter språk, estetikk og kunsterisk kvalitet, og som lar seg påvirke av anmeldelser i de store avisene. Dette er det studien kaller "vurderende lesning". Her er det viktig med kunsterisk kvalitet, gjennomarbeidet språk og at boka tar opp viktige temaer.

Blant personer med yrkesutdanning og kortere utdanning er lesingen mer styrt av et ønske om underholdning, de er i mindre grad styrt mot den litterære institusjonen, og de er ikke påvirket av anmeldelser. Dette er det studien kaller "opplevelsesorientert lesning". Her er det viktig at boka har en god historie, at hovedpersonene er lette å identifisere seg med, og at fortellingen er spennende.

I det brede sentrum er krim en favoritt, etterfulgt av historiske romaner og skjønnlitteratur uten noen bestemt sjanger. Kvinner leser flere romaner enn menn, som til gjengjeld leser flere fagbøker. Kjærlighet og erotikk er foretrukket av kvinnelige lesere, mens menn er mer interessert i fantasy, science fiction, thrillere og grøssere. 

Gruppen som ikke leser i det hele tatt, har markant lavere utdannelse og dårligere økonomi enn resten av befolkningen.

Svarene bekrefter altså ikke de postmoderne teoriene om at akademikeren gjerne leser Fifty Shades of Gray, og at den ufaglært arbeideren leser Ulysses.

Undersøkelsen, som er foretatt av professor Stig Hjarvard ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet, handler altså om danske lesevaner, men jeg ser at jeg noen steder har skrevet "vi", som om det skulle være en selvfølge at resultatene også er representative for Norge. Det vet jeg ikke om de er, men det ville ikke forundre meg om de var det, i hvert fall i store trekk.

PS Dette får meg til å tenke på en anekdote som fortelles om den legendariske Gyldendal-sjefen Harald Grieg. En eller annen sa: "I helgen skal jeg kose meg med en god bok", hvorpå Harald Grieg repliserte: "Nå må du bestemme deg, skal du kose deg eller lese en god bok?"