En av yndlingsbøkene mine

 

I 2018 ble jeg utfordret på Facebook til å nevne syv bøker som har betydd noe for meg. Denne boka var nummer to i rekken. 

    Graham Greene er en svært sentral forfatter for meg, noe som avspeiler seg i at han trolig er den forfatteren jeg har flest bøker av i hyllene mine (nærmere 40). Det skyldes ikke minst at han var katolikk, noe som kommer tydelig frem i tematikken hans, spesielt i de fire bøkene som omtales som hans "katolske": Brighton Rock, The Power and the Glory, The Heart of the Matter og The End of the Affair . Det gjør også at en katolsk leser (som meg selv) vil forstå en del ting i Greenes bøker bedre enn ikke-katolske, enn si ikke-kristne lesere. Men misforstå meg ikke - Greene var ingen misjonær, han ville heller ikke kalles en "katolsk forfatter", han sa selv at han tilfeldigvis var en katolikk som også var forfatter. Derfor kan han selvsagt leses av alle, og han er en svært lest forfatter. 

    Jeg hadde først tenkt å velge "Makten og æren" (The Power and the Glory), men falt ned på "Slutten på leken" (The End of the Affair), antagelig den beste kjærlighetshistorien jeg har lest. Den handler om forfatteren Maurice Bendrix (Greenes alter ego) og hans forhold til Sarah Miles, en romanskikkelse bygd på virkelighetens Catherine Walston, en gift kvinne som Greene hadde et forhold til. Foruten kjærlighetshistorien handler den også om hovedpersonens konversjonshistorie og skriveprosess. Og så foregår den i London under krigen og er så deilig engelsk. 

 

"Kan man virkelig hate og elske? Eller er det bare meg selv jeg virkelig hater? Jeg hater de bøkene jeg skriver med deres kjedsommelige tekniske dyktighet. Jeg hater selve mitt forfattertalent, som får meg til å lete etter stoff med så stor iver at jeg forsøkte å forføre en kvinne jeg ikke elsket, bare fordi hun kunne gi meg visse opplysninger."

 

Men om bokens forfatterskikkelse skriver "kjedsommelige" bøker, kan man aldri beskylde Greene for det samme, uansett om temaet er dypt alvorlig, eller, som i enkelte av bøkene hans, humoristisk og underholdende. At Greene aldri fikk Nobelprisen, hører etter min mening til Svenska Akademiens store unnlatelsessynder.