I et intervju i Aftenpostens lørdagsbilag 21. august i år kom Jan Kjærstad med tre litterære anbefalinger: "Når vi døde vågner" (1899) av Ibsen, Ali Smiths romankvartett "Høst", "Vinter", "Vår", "Sommer" (2016-2020) og Virginia Woolfs roman "Bølgene" (1931). Om Woolfs bok sier han: "Seks personer som flyter i hverandre. En skildring av mennesket som ligger hundre år forut for sin tid. Det vil si, vi har ennå ikke absorbert den."
Denne tittelen kjente jeg ikke igjen, det gjorde meg nysgjerrig, for jeg har hatt Virginia Woolf i bevisstheten i det siste på grunn av Instagram-kontoen Charlestontrust, som jeg også henviser til i innlegget nedenfor. Jeg måtte gå i engelskhylla og sjekke, jeg har mye av Woolf, men som jeg mistenkte glimret "Bølgene" med sitt fravær, så vel på engelsk som på norsk. Den må anskaffes. Samtidig har jeg nå også bestilt Jane Dunns bok om Virginia og Vanessa, jeg må vite mer om dem.
Enda så høyt jeg beundrer James Joyce, holder jeg faktisk Woolf for å være en større forfatter. Det kan man mene mye om, og det er det mange som har gjort. Så vidt jeg har forstått betraktes de begge, ulike som de er, som litterære foregangspersoner for stream of consciousness, men jeg synes altså at Woolf gjør det best, og at hun kanskje ikke fullt ut har fått den anerkjennelse jeg mener hun fortjener. HER er en interessant artikkel om Woolfs forhold til "Ulysses".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar