Hippie!

 2,5 kg bøker i posten i går - den danske forfatteren Peter Øvig Knudsens to ruvende bind om hippiebevegelsen i Danmark, som kulminerte med Thy-leiren sommeren 1970, hippienes forsøk på å skape et nytt samfunn med totalt demokrati og fri sex. For de fleste deltagerne et euforisk høydepunkt i livet, men også med dramatiske skyggesider og negative følger for en del. Den danske journalisten Poul Hammerich karakteriserer i sitt hoved verk "Danmarkskrønike" Thy-leiren sommeren 1970 som en av de tre viktigste begivenheter i Danmark i det 20. århundre. Leiren hadde i hvert fall ett norsk innslag, som jeg kjenner, men hun var kanskje ikke den eneste norske.

Selv flyttet jeg til Danmark første gang i 1972 og husker godt at Thy-leiren fortsatt var svært til stede i den offentlige bevissthet. 

 

Svaret på spørsmålet i innlegget nedenfor, er romanen "The Power and the Glory" (1940) av den britiske forfatteren Graham Greene (1904-1991). Den kom første gang på norsk i 1950 med tittelen "Makten og æren", oversatt av Peter Magnus. Tittelen er hentet fra slutten på Fadervår: "For riket er ditt, og makten og æren i evighet, amen."

Greenes katolske tro preget hans forfatterskap. Han ville imidlertid ikke omtales som en katolsk forfatter, men som en katolikk som tilfeldigvis også var forfatter. Katolske religiøse temaer kommer særlig tydelig frem i de fire betydelige romanene "Brighton Rock", "Makten og æren", "Den dypeste grunn" og "Slutten på leken".  

Greenes romaner er skrevet i en realistisk og samtidsrettet stil, og inneholder ofte figurer som strever med lav selvtillit og tvil, og lever under dårlige eller rotløse forhold. Tvilen som kommer frem er ofte av religiøs natur, og speiler Greenes egen katolske tro.

Greene var eventyrsøkende og likte å reise til det han kalte "ville og avsidesliggende" steder. Mange av personene han møtte i forskjellige sammenhenger ble modeller for figurer i romanene.  Det er senere kommet frem at Greene gjennom hele livet rapporterte til den britiske etterretningstjenesten. 

Greene var en aktuell kandidat til Nobelprisen, men tapte mot Ivo Andrić i 1961. 

Med 39 bind er Graham Greene den best representerte forfatteren i mine hyller. 

PS Som mange vil vite var Graham Greene også manusforfatter til den legendariske filmen "Den tredje mann", en britisk film noir fra 1949, med Orson Welles i hovedrollen som Harry Lime. Filmen ble i 1999 kåret til den beste britiske filmen noensinne av British Film Institute.

 

                Et utvalg av Graham Greene i en bokhylle svært nær meg.

Hvilken roman?

Denne artikkelen på det katolske nettstedet Aleteia forteller om henrettelsen av den meksikanske jesuittpateren Miguel Agustín Pro. Pater Miguel ble senere modell for hovedpersonen i en berømt roman, som blant annet var en av de hundre utvalgte bøkene i Den norske bokklubbens "Århundrets bibliotek". Hva het romanen, og hvem skrev den?

Påminnelsen

 

The Bloomsbury Group

 Lesningen av Jane Dunns dobbelbiografi om søstrene Virginia Woolf og Vanessa Bell var så fascinerende at det var som en ny verden som åpnet seg. Ikke bare handlet den om de to søstrene og deres svært nære forhold, men også om den kulturelle og kunstneriske kretsen som oppsto rundt dem, The Bloomsbury Group. En krets av nyskapende, kreative og fengslende personligheter. 

Neste bok ble derfor Frances Spaldings bok om denne gruppen, der hun presenterer kortfattede biografier om gruppens sentrale personer, illustrert med malerier og personlige fotografier. Storesøster Vanessa var maler, som også hennes mann og flere andre var. Et av Vanessas kunstverk var eiendommen Charleston, som hun og andre dekorerte og innredet med en på den tiden nyskapende stil som i dag fremstår som selve innbegrepet av engelsk landlig sjarm. Til jul kommer jeg derfor til å gi meg selv boken "Charleston: A Bloomsbury House and Garden", av Vanessas sønn Quentin Bell og hans datter Virginia Nicholson. Jeg kan rett og slett ikke få nok av Virginia og Vanessa og det spennende miljøet rundt dem.

Og hva kom ikke i posten i går, annet enn en DVD med dokumentaren "What was Virginia Woolf afraid of". Tittelen henspiller på Edward Albees kjente skuespill "Who's afraid of Virginia Woolf" (1962), hvis tittel er et ordspill på sangen "Who's afraid of the Big Bad Wolf" i Disney-filmen "Three Little Pigs" (1933) - (Wolf/Woolf). Skuespillet har ingenting med Virginia Woolf å gjøre. 

Det fotografiske portrettet av Virginia Woolf som pryder både boken om Bloomsbury-gruppen og DVD-en, har fått ikonisk status. Det ble tatt av fotografen G.C. Beresford i 1902, i hans studio i London, av den da 20 år gamle Virginia Stephen (Woolfs pikenavn). Da National Portrait Gallery trykket et postkort med dette bildet i 1990, solgte det i et opplag på 21 000 eks i løpet av fire år, det mest solgte postkortet i England.

 

                                                     

... fälla lövet som guld i din famn.

 

 

 

"Tuntreet" vårt, et gingko biloba-tre som feller de knallgule bladene sine akkurat nå, inspirerte meg til å hente fram dette diktet av Bo Bergman på grunn av strofen "fälla lövet som guld i din famn" og fordi det er et av de vakreste kjærlighetsdiktene jeg vet om.

 

 

MELODI

Bara du går över markerna,
lever var källa,
sjunger var tuva ditt namn.
Skyarna brinna och parkerna
susa och fälla
lövet som guld i din famn.

Och vid de skummiga stränderna
hör jag din stämmas
vaggande vågsorl till tröst.
Räck mig de älskade händerna.
Mörkret skall skrämmas.
Kvalet skall släppa mitt bröst.

Bara du går över ängarna,
bara jag ser dig
vandra i fjärran förbi,
darra de eviga strängarna.
Säg mig vem ger dig
makten som blir melodi?

Bo Bergman (1869-1967)

Fra diktsamlingen "Elden" (1917).

Her hentet fra antologien "Lyrik från vår egen tid", Lund 1968.

 

Romantikk på landet