Hver morgen kryper jeg opp fra havet

 

 

En av dem som leste opp under årets høstfest i Gyldendal Litteratur, var en ung debutant, Frøydis Sollid Simonsen. Hun leste fra sin nylig utkomne bok Hver morgen kryper jeg opp fra havet. Boken består av korttekster, eller prosadikt kan man kanskje kalle det (boka har ingen sjangerbetegnelse), som kombinerer naturvitenskapelige fakta med personlige betraktninger. Jeg ble så fascinert av denne boka at jeg måtte anskaffe den.  Slik lyder teksten som tittelen er hentet fra:

OM MORGENEN - TIDLIG, fortsatt i mørke - våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme: Jeg pusser tennene. Alt sammen mens hjernen folder seg ut mot et stadig sterkere og mer smertefullt lys: bevisstheten. Den slår til når jeg har sittet i cirka fem minutter ved kjøkkenbordet og drukket kaffe.

Her er en annen tekst:

Fordi du kyssa meg og spurte: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.

Forfatteren har ingen utdannelse innen naturvitenskap, hun går på tegneserieskole i Malmö (illustrasjonen på omslaget er hennes egen). Faktaene har hun hentet fra en rekke kilder som angis bakerst i boken. Som eksempler kan nevnes Artenes opprinnelse av Charles Darwin, Hva er biologi av Dag Olav Hessen, Store Norske Leksikon og Wikipedia.

Faktaene og betraktningene over livet og tilværelsen smelter sammen og setter hverandre i perspektiv på en måte som gjør disse prosadiktene til noe større enn seg selv, slik alle dikt er. Hver av de små tekstene rommer uendelig mye mer enn det øyet ser.

En av grunnene til at jeg ble så fengslet av denne boken, var at jeg nettopp hadde lest en annen bok hvor fakta også spilte en viktig rolle, nemlig Leksikon om lengsel av Hilde Østby. En bok som i motsetning til Hver morgen kryper jeg opp fra havet har fått ganske mye omtale i år. Østbys fakta (eller "fakta") er  hentet fra litteratur og historie. Romanens hovedperson setter seg fore å redigere et encyklopedisk verk som en gang for alle skal bevise kjærlighet ved første blikk, samtidig som det skildrer heltene fra lengselens historie. Vi møter en rekke kjente litterære og historiske personer som Romeo og Julie, Napoleon, Anne Boleyn, Quisling og Lolita.

Østbys bok irriterte meg som leser ved at jeg ikke kunne vite hva som var reelle fakta og hva som bare var diktet opp av forfatteren. Ideen er god, men overflatisk og dårlig forløst litterært sett, etter min mening. Dette inntrykket bestyrkes av den kjekkasaktige tonen som preger språket.

Frøydis Sollid Simonsens bok ligger på et atskillig høyere kunstnerisk nivå fordi den skaper den meddiktende leseopplevelsen som er kjennetegnet på god litteratur. I denne boka er alt ekte, de naturhistoriske faktaene så vel som de personlige betraktningene.