Bokmagasinet i Klassekampen

Før i tiden abonnerte jeg på litterære tidsskrifter som Vagant og Vinduet. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk mye ut av dem – det virket som om de ble skrevet av unge akademiske litterater for å imponere hverandre. Bokvennen var unntaket. Det var usnobbete og skrev om alle typer litteratur, også klassisk og eldre, på en måte som ga meg utbytte. Bokvennen er nå blitt til BLA (Bokvennen Litterær Avis). Akronymet BLA passer etter min mening godt – det er nå blitt like intetsigende som de andre litterære tidsskriftene. Alene layouten vekker min motstand. Jeg har sluttet å abonnere på det, men får det av en eller annen grunn fortsatt tilsendt. Hva er da tilbake? Hva finnes det av litterære tidsskrifter på norsk i dag som er usnobbete og skrevet for alminnelige litteraturinteresserte mennesker? Svaret er Bokmagasinet i Klassekampen hver lørdag.

Litteraturen har reddet livet mitt

Aftenpostens intervju med forfatteren og oversetteren Henning Hagerup HER. Jeg har en bok av Hagerup, essaysamlingen Metafysisk skrapjern som kom i 2015. I vår overfladiske tid (eller er det en utilbørlig generalisering?) er Henning Hagerup en person som er verd å lese og lytte til.

Humor på lørdag

Ord for dagen

Ethvert menneske har sin egenart og er i kraft av denne egenarten egnet til å virke i verden, men det må få øynene opp for sin egenart.

Franz Kafka

 Senhøstes 1916 sluttet Franz Kafka å føre dagbok, istedenfor begynte han å skrive i blå oktavhefter. I løpet av de neste to årene fylte han til sammen 10 slike hefter bestående av omtrent 80 unummererte sider. To av dem har gått tapt, men i denne boken presenteres de åtte bevarte oktavheftene - som her kan leses kronologisk og i sin opprinnelige kontekst. 

Boka er oversatt fra tysk og med etterord av Arild Vange. Den kom på Solum forlag i fjor, og jeg plukket den med meg fra biblioteket i går.

Renoir

Pierre-Auguste Renoir (1841-1919), "Petit déjeuner à Berneval" (Frokost i Berneval), 1898. Berneval er en liten by ved den franske kanalkysten i Normandie. Renoir har flere strandscener herfra, men også dette interiøret, som er et typisk sjangermaleri fra sent 1800-tall. Frokostmotivet var populært. Her er et innblikk i en borgerlig familie, mor dekker eller rydder av frokostbordet mens hun snakker med sin lille sønn, storebror sitter lesende i forgrunnen. Det ser ut som om han har en blyant i hånden, så det er nok en skoleelev, gymnasiast antagelig,  som leser på leksen en siste gang før han skal på skolen. Omsider et motiv med en mannlig leser!

Frokostmotivet var som sagt populært, og vi finner det også i norsk kunst. Gustav Wenzel (1859-1927) var Renoirs samtidige og mottok sterke impulser i Frankrike. Han har to kjente frokostmotiver, Frokost (1881) og Frokost 2 (1885). Det siste kalles også "Morgenstemning" og er gjengitt nedenfor. Her ser vi en ung, lesende mann, også han tydeligvis skoleelev eller student, svært lik den unge lesende mannen hos Renoir, konsentrert om en siste gjennomgang av dagens lekse. Sammenligner vi dette bildet med Wenzels første frokostbilde (nederst), ser vi tydelig hvordan han i mellomtiden er blitt påvirket av den franske impresjonismen, med lysere koloritt og friere penselføring. Borte er de brungule "museumstonene" fra det første frokostbildet, nederst. En artig detalj med dette bildet: Moren holder brødet mot brystet mens hun skjærer. Dette var det min salige onkel kalte "brøstskjært brød", antagelig noe han kjente fra sitt eget hjem, og som etter hans mening var spesielt godt. Ikke skjønner jeg hvordan man kan skjære pene brødskiver på denne måten!

Franzine Van Hove

Den franske nålevende maleren Franzine Van Hove (1942-)  var en av månedens kunstnere i januar. Hun er kjent for malerier av unge kvinner i mer eller mindre innadvendte positurer, ifølge eget utsagn er hun opptatt av “den intimiteten og roen kvinner har når de er alene og nyter enkle gleder som å lese mens de spiser frokost, kjæle med en katt eller bare sove”. Teknikken kan minne om den italienske renessansen og hollandsk maleri på 1500- og 1600-tallet, men med en lysere og lettere koloritt. Mange av hennes modeller leser, sittende ved bord eller liggende i sengen. Mange av motivene er gruppebilder, og modellene befinner seg gjerne i ulike stadier av nakenhet. Det er naturlig å tenke seg at Van Hove er lesbisk, uten at det har noen betydning fra eller til. Da jeg drev litt research på henne kom jeg over en sammenstilling av bildet jeg valgte og et bilde av Christian Krogh, av Oda som leser i lyset fra en lampe.