Ord for dagen

«Shelley var en ung herre og så voksen som han noengang kunne bli. Han var dikter, og de blir aldri helt voksne. Diktere forakter penger hvis de har det de trenger for dagen, og Shelley hadde alt han trengte, og enda hundre kroner.»

J.M. Barrie: Peter Pan. Oversatt av Zinken Hopp. Eides Forlag 1946.
(Peter Pan in Kensington Gardens, 1906)

Nei, dette er ikke et innlegg i debatten om kunstneres økonomiske kår i Norge i dag. Det var helt tilfeldig at jeg dro denne boka ut av hylla forleden dag og kom over dette sitatet. Men at diktere aldri blir helt voksne, i en viss forstand, håper jeg stemmer. En ting som slår meg når jeg siterer fra eldre bøker, er hvor utrolig lang tid det i mange tilfeller tok før de kom på norsk.

Ord for dagen

«Det er ingen sak å oppfinne kruttet - det er bare å fortsette en tilfeldig og formålsløs blanding av kjemikalier til man går i luften. Enda mindre genialt var det å oppfinne boktrykkerkunsten. Efter at man i hundre år hadde flyttet rundt på deler av trykkflaten (initialer o.l.), fant man på å gjøre hver enkelt bokstav bevegelig. Gutenbergs kolleger i boktrykkerfaget må ha vært idioter, når de ikke alle for lengst var kommet til samme resultat.»

Henrik Groth: Fra mitt fangetårn, essays Cappelen 1981

Lagerrapport

I går fikk jeg 75 bøker i posten. Nei, jeg har ikke gått amok på amazon eller antikvariat.net, det dreier seg om tre av mine egne titler som skal på mammut til neste år; Krokodillen som fikk dilla, Det snille beinrangelet og Sprø fakta. Da må forlaget spørre om forfatteren vil ha de 25 frieksemplarene han har krav på. Og det ville jeg. Nå kjenner jeg riktig nok ikke 75 barn i den aktuelle alder, men det er alltid greit å ha noen bøker på lur. Blant annet kan man som forfatter oppleve å gå tom for sine egne bøker, og det er uhyre bittert. Den skjebnen burde jeg nå være godt sikret mot, i hvert fall hva disse tre titlene angår.

Av en boksamlers bekjennelser

Alle kjenner Orwells hovedverk 1984 og Kamerat Napoleon (Animal Farm), men jeg har inntrykk av at hans øvrige forfatterskap er relativt ukjent blant norske lesere.

Jeg fortalte nylig at jeg hadde funnet Orwells debutbok på et bokmarked. Forleden dag hadde Guardians bokblogg DETTE innlegget om Orwells roman Keep the Aspidistra Flying fra 1936, norsk tittel Vi må ha en aspidistra, Cappelens Uglebøker 1978, oversatt av Kari Risvik. Filmatisert i 1997 med Richard E. Grant og Helena Bonham Carter i hovedrollene - jeg så filmen for et par år siden og skulle gjerne se den igjen.

Det er dette med å samle - jeg tenkte at når jeg nå har Orwells debutbok, så skal jeg jammen ha Vi må ha en aspidistra også, og nå er den bestilt via antikvariat.net. Da jeg lette der, kom jeg også over den norske utgaven av The Road to Wigan Pier (essays, 1937) på norsk Veien til Wigan, Cappelens Uglebøker 1978, oversatt av Einar Schøning, og så bestilte jeg like godt den også. Dermed begynner Orwell-bestanden å ta seg opp.

Ord for dagen

«Det finnes dårlig litteratur. Men ingen lesning er så elendig at den ikke er bedre enn ingenting.»
Henrik Groth: Fra mitt fangetårn, Cappelen 1981

Ord for dagen

«Når man skriver skjønnlitteratur prøver man egentlig å beskrive noe som egentlig ikke kan beskrives og som ligger bortenfor ordene og den synlige virkeligheten.»

Børge Skråmestø i DETTE intervjuet i Bok & Samfunn.

Nytt besøk på bokmarkedet

Vissheten om at idrettslaget skulle legge frem tusen nye bøker på bokmarkedet sitt lørdag (jfr. et par innlegg nedenfor), gnagde selvsagt i sjelen, så det ble en ny tur lørdag formiddag, og så denne gang med gode funn, først og fremst George Orwells På bunnen og blakk med undertittelen "Uteligger i Paris og London". Originaltittel Down and Out in Paris and London, Orwells debutbok fra 1933, basert på egne erfaringer fra en fattig periode i ungdommen. Det er i denne boken Orwell kommer med følgende hyppig siterte utsagn: «Skriving er tull. Det er bare én måte å gjøre penger på ved å skrive, og det er å gifte seg med datteren til en forlegger.»
Uteligger er han riktignok ikke hele tiden. En periode jobber han som plongeur, oppvaskhjelp - med andre ord helt nederst på rangstigen - på et hotell i Paris. Hans realistiske beskrivelser av dette miljøet minner mye om Bourdains Kokkejævler i stilen.
Den norske utgaven er fra 1970, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, og eksemplaret jeg fant var med smussbindet intakt.

Dessuten fant jeg en bok av dominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn, som jeg samler på. Trodde jeg hadde ham komplett, men epistelsamlingen Småvarmt og brennhett fra 1981 hadde jeg ikke. Også den med helt og pent smussomslag. Det samme gjaldt Henrik Groths Fra mitt fangetårn, en samling essays fra denne profilerte og slagferdige forlagsmannen.

Andre funn var Niels Chr. Brøggers Guder og helter, Thorvald Steens Don Carlos & Giovanni i én paperback, samt Rudolf Broby-Johansens Skrift i sand og Graham Greenes Slutten på leken. Begge de to siste har jeg fra før, men pene og velholdte som de var i hvert sin paperbackutgave klarte jeg ikke å la være å ta dem med til fem kroner stykket.

Please write your six-word memoirs

Seksordslitteratur er visst i skuddet. En variant er å skrive sin selvbiografi med bare seks ord. Les mer HER i The Guardian.

Ord for dagen

«Kanskje, slik mange liker å høre seg selv snakke, liker jeg å høre meg selv skrive?»

Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken, Spartacus Forlag 1998/2004. Oversatt av Knut Olav Åmås.

Den som leter finner

Som faste lesere av denne bloggen kan ha fått med seg, hater jeg alt som heter sport og idrett. Paradoksalt nok har jeg likevel et forhold til en herværende idrettsforening. Et litterært forhold, vel å merke. Denne idrettsforeningen har nemlig slått seg på bøker for å skaffe penger i kassa. I tillegg til ett eller to store bokloppemarkeder i året, har de også egen bokkafé. Jeg ble kjent med formannen i denne foreningen da han var innom antikvariatet jeg drev, og siden har vi hatt kontakt, dels ved at jeg har kjøpt av dem, og de faktisk også av meg - de overtok nemlig alle de gamle bokhyllene mine da jeg fikk veggfaste bokhyller i stua i vinter. Det var også av dette idrettslaget jeg kjøpte komplett utgave av Småskrifter for bokvenner (som idrettslaget var så vennlig å tipse meg om og legge til side, siden de regnet med at jeg var en potensiell kjøper, hvilket jeg også var), samt Salomonsens leksikon.


I går var det bokloppemarked igjen, og jeg tok en tur. Et hav av bøker på bord i et nedlagt gartneri. Usortert, men til en pris av 10 kroner per innbundet bok og 5 kroner per heftet må man finne seg i å jobbe litt. Og letingen er jo halve moroa. Mye verdiløst selvsagt, som alltid på et loppemarked. Men allikevel mye å finne for den bevisste og tålmodige leter.

Her er resultatet:

Graham Greene: På spor av virkeligheten (noveller)
Graham Greene: Utbrent
Hvorfor Greene? Fordi jeg har lest mye av ham og samler på ham. Disse hadde jeg ikke fra før.

Øystein Lønn: Thranes metode
Det er vel snart på tide at jeg får lest Lønn. Han bør i hvert fall finnes i bokhylla.

Erich Maria Remarque: Intet nytt fra Vestfronten
En moderne klassiker. Remarque er også en forfatter jeg har et forhold til, og jeg har noe av ham, men tok sjansen på at jeg ikke hadde denne. Det viste seg å stemme.

JMG Le Clézio: Syndfloden
Jammen dukket ikke årets nobelprisvinner også opp. Nå har jeg tre bøker av ham.

Helge Krog: Meninger om bøker og forfattere
Jeg samler på bøker om bøker og forfattere.

Tor Åge Bringsværd: Gobi. Djengis Khan
Bok nummer 2 i denne trilogien -- og akkurat den boka jeg manglet! Den lå der helt alene og ventet på meg. Hvor heldig går det an å bli?

Susan Sontag: Mannen som elsket vulkaner
Jeg liker Susan Sontag. Forbinder henne riktig nok med helt andre ting en skjønnlitteratur, men hvorfor ikke en roman? Bladde litt i den og likte det jeg så.

Kafka: Amerika
Et kjærkomment tilskudd til Kafka-samlingen.

Sjón: Skugga-Baldur
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris 2005. Har lest mye om den, bladde i den og ble nysgjerrig.

Beate Grimsrud: Hva er det som fins i skogen barn?
Leste min første Grimsrud i fjor (Søvnens lekkasje) og fikk lyst på mer.

Homer: Odysseen
Kjempefakkel. Husket ikke om det var Odysseen eller Iliaden jeg manglet. Det var den siste. Enda en bok i hylla for dubletter.

M. Østlid: Lær deg tysk selv
Har litt sans for lærebøker skrevet av gamle lektorer.

Peter Feen: Diamanter og flaskeskår
Litterære essays av en litt original type fra Sandefjord, cand.mag. fra UiB, tidligere frilansjournalist i Bergens Tidende og Morgenbladet. Utgitt på eget forlag. Denne boka er faktisk ikke dum, jeg kjente til den fra før og benyttet anledningen til å erverve mitt eget eks.

Det var i store trekk dagens fangst. Det kan nevnes at alle bøkene, både paperbacks og innbundne, var meget pene, til dels med intakte smussomslag (selv om et par av de innbundne stammet fra et nedlagt bedriftsbibliotek). Men altså til henholdsvis 10 og 5 kroner per stykk. Da er det ikke noe som heter kjøpestopp på bøker. Jeg er en samler, tross alt. Og på lørdag legger dette bokmarkedet frem tusen nye bøker ...

Dejlige Danmark

«Danskene lever kortere enn oss. Men de går syngende og tilfredse til sin grav, og deres nasjonale ikon er maleriet ’Hipp, hipp, hurra’, som skildrer en lystig sommerfest. Vårt nasjonale ikon er Edvard Munchs maleri ’Skrik’, der en mann roper ut sin fortvilelse over tilværelsen.»

Jørgen Skavlan, norsk lege, i DETTE intervjuet i Dagens Næringsliv om nordmenns helsesutring.