9. november 2009

Knausgårds prosjekt










I forbindelse med DETTE innlegget var det en kommentator som så frem til å høre min mening om første bok i Knausgårds nye og store prosjekt Min kamp. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke har lest den, sitatet i innlegget fant jeg i en annen blogg og gjenga det fordi jeg syntes det var interessant sammen med utdraget fra Ørstaviks siste bok (som jeg har lest).

Min første tanke da jeg leste om Knausgårds Min kamp, var at er det ikke typisk mannlig forfatter å bryske seg med et sånt kjempeprosjekt. Mannlige forfattere skal liksom være så tøffe, de skal være helter. Det var jeg litt inne på i DETTE innlegget. Men om jeg ikke har lest Knausgårds siste, så har jeg lest OM prosjektet og gjennom omtalen fått mer og mer sans for det. Dristig og spesielt må man vel i hvert fall kunne kalle det, enten man nå mener det positivt eller negativt. Bare å rappe denne tittelen og gjøre den til sin, er flott gjort, synes jeg.

HER kan du lese forfatteren og oversetteren Stian M. Landgaards innlegg på sin blogg om Min Kamp.

7. november 2009

Turrapport





Hva er vel bedre enn å komme seg tidlig ut i skogen en regntung novembermorgen? Spørsmålet rommer ikke det minste ironi, men en realitet for en hard-core gåer som meg. Egentlig hadde vi (dvs. bikkja og jeg) tenkt oss til femhundremeterstoppen i dag (Vealøs), men der skulle det være et eller annet slags løp, så vi valgte et annet terreng i stedet hvor vi ikke har vært siden sist vinter, et nydelig kultur- og skogslandskap. En ås er det der også, men den er ikke mer enn litt over tre hundre meter. Men bratt, sånn som vi liker det. Men først går vi på en sti over gamle beitemarker og setervoller. Det gamle sommerfjøset på bildet er så vakkert, synes jeg. Klassisk enkel, funsjonell arkitektur. Det har selvfølgelig ikke vært brukt på mange år og står nå nærmest til nedfalls. Synd. (Hull i taket, som man ser. Da går forfallet fort.)





Jeg var forberedt på å gå i regn i dag. Det var imidlertid oppholds, men grått og fuktig. Det gir en praktfull senhøstsymfoni av dufter og farger. Det er svært fuktig på bakken også nå, og veien opp til åsen var rene bekkefaret. Eller gjørmefaret, rettere sagt, som det fremgår av bildet. Videre oppover i bratthengene var det så sleipt at det var vanskelig å holde seg på beina.








Og sånn så jeg ut på beina da jeg kom hjem. Bukser: Bergans Breheimen II (nylig innkjøpt for vintersesongen). Støvler: Forsvarets marsjstøvel M77. Støvelen er ikke vanntett, men det gjør ikke noe å bli våt på beina så lenge man går intensivt. Da holder man varmen uansett. Disse støvlene kan brukes hele året, bortsett fra i den mest intense sommervarmen. Da blir det dårlig lukt i dem, og det vil man ikke ha. Temperaturen reguleres med såler og sokker. Denne støvelen gir et kjempegodt grep på underlaget, er relativt lett og veldig god å gå med. En enkel lærstøvel, ikke noe Gore-Tex her. Dermed ikke vanntett, men til gjengjeld lagd for å tørkes hardt og brutalt ved en feltovn eller annen varmekilde. (Denne støvelen egner seg jo godt til gatebruk/street style også, jeg ser en del unge mennesker som går med den. Tror forresten Dr. Martens (og sikkert flere andre) har en modell som er svært lik.) (Dette avsnittet skulle jeg nesten hatt på motebloggen min, som finnes HER, men som jeg ikke klarer helt å komme i gang med fordi jeg ikke finner den rette formen. Men det kommer vel.)

5. november 2009

Litterære kuriositeter








Når jeg pålegger meg selv kjøpestopp på bøker, er det først og fremst rettet mot impulskjøpene fra Amazon. I et par måneder nå har det faktisk fungert i praksis. Min passivitet som kunde går imidlertid ikke upåaktet hen, så jeg overdynges med mailer fra Amazon i England, Frankrike og Tyskland for å få meg på banen igjen. I dag ga jeg etter for første gang på lenge. Curiosities of Literature: A Book-lover's Anthology of Literary Erudition klarte jeg ikke å stå for, nysgjerrig av natur som jeg er. Se bare på denne omtalen:

How much heavier was Thackeray's brain than Walt Whitman's? Which novels do American soldiers read? When did cigarettes start making an appearance in English literature? And, while we're about it, who wrote the first Western, is there any link between asthma and literary genius, and what really happened on Dorothea's wedding night in Middlemarch? In "Curiosities of Literature", John Sutherland contemplates the full import of questions such as these, and attempts a few answers in a series of essays that are both witty and eclectic. His approach is also unashamedly discursive. An account of the fast-working Mickey Spillane, for example, leads to a consideration of the substances, both legal and illegal, that authors have employed to boost their creative energies. There is an essay on good and bad handwriting that points out in passing that Thackeray could write the Lord's Prayer on the back of a stamp. As for Mary Shelley, a brief recital of the circumstances in which she wrote Frankenstein stops off to consider what impact the miserable summer weather of 1816 had on the future path of English literature. Of course, it is debatable whether knowledge of these arcane topics adds to the wisdom of nations, but it does highlight the random pleasures to be found in reading literature and reading about it. As John Sutherland rightly asks, 'Why else read?'

4. november 2009

Førjulssalg hos Gyldendal













Mer info HER.

31. oktober 2009

Ord for dagen

Nu har vi på rad disse måneder med navn som lyder som trusler, november, desember ...

Sven Elvestad

28. oktober 2009

Skrivesperre




"Å ikke få til å skrive, går også ut over de timene en setter av til skrivingen, i tillegg til at det går utover de timene man skulle ha skrevet. Det å ikke få til å skrive gjennomsyrer også alle andre gjøremål, og mer alvorlig, det suger næring fra det litterære kallet," skrev signaturen Scribo i en kommentar til DETTE innlegget nylig.
Og legger til i en ny kommentar i dag:
"P.s. Kommentaren over var ikke ment som kritikk, kun en frustrert hilsen fra en frustrert skribent med prestasjonsangst. Noen tips mot slik angst?"

Noen som kan hjelpe?

Et lys i deg sjøl











"Hun gikk på det lokale biblioteket én gang i uka, hver onsdag, og der viste hun meg hvordan bøkene var organisert, skjønnlitteraturen, poesien, de forskjellige faggruppene, og hvis du ga det en halv time av ditt liv, fikk du med deg de grunnleggende prinsippene, og så kunne de føre deg i hvilken som helst retning du hadde lyst til å gå, hvis du ville tenne et lys i deg sjøl og bli opplyst."

Per Petterson i sin tale da han ble overrakt Nordisk Råds litteraturpris 2009 i går. Talen er gjengitt i Aftenposten i dag. Talen handler om hvor viktig det er med bøker i et hjem, og hvor viktig biblioteket er.

27. oktober 2009

Bloggnytt







Portrett av moi med hatt, bare for å markere at jeg har startet en blogg om stil og mote (aroundstyle). Denne klassiske hatten kunne for så vidt vært kjøpt hvor som helst, for eksempel hos Hatte-Holm i Oslo, men den er produsert i Ecuador og kjøpt på et gatemarked i Berlin (Strasse des 17. Juni, på oversiden av broen, der hvor det er kunsthåndverkmarked. Markedet har egen hjemmeside HER. Og HER kan du se hva jeg kjøpte på antikvitets- og loppe-delen av markedet.). Mye kan sies om det å gå med hatt spesielt og om menns forhold til hodeplagg generelt, og det kommer jeg nok også til å gjøre i stil- og mote-bloggen etter hvert.

Nå sist søndag hadde denne bloggen treårsjubileum. Det vil med andre ord si at det var tre år siden jeg postet mitt første innlegg. Et raskt regnestykke viser at jeg i disse tre årene har hatt 1,2 innlegg per dag - jeg har med andre ord overholdt mitt eget pålegg om ett innlegg per dag. Til orientering har bloggen hatt 87 000 besøkende, eller såkalte treff. Det går opp og ned med motivasjonen og entusiasmen, det skal innrømmes. Jeg tenker stadig at jeg bruker altfor mye tid på dette, og at jeg må slutte å blogge. Det har jeg da også prøvd ved opptil flere anledninger, uten å lykkes.

Det er derfor direkte selvmotstridende at jeg nå ikke bare har én, men hele tre blogger. En stund skrev jeg om min katolske tro her i denne bloggen, men skilte det ut som en egen blogg fordi jeg syntes temaet ikke passet sammen med det litterære, og fordi jeg ville kunne skrive fritt om min tro og katolisisme uten å bli oppfattet som misjonerende.

Ganske nylig har jeg faktisk opprettet enda en blogg, som handler om klær og mote. For noen vil det nok komme som en overraskelse at jeg er så interessert i dette at jeg har tenkt å ha en egen blogg om det. Den er knapt kommet i gang og er bare et eksperiment egentlig. Og dessuten - når jeg synes det er slitsomt til tider å holde liv i én blogg, hvordan kan jeg da tenke på å skulle holde liv i hele tre? Det er fullstendig galskap. Alle bloggene mine er på en måte en form for utforskning. Av mitt forhold til lesing, av mitt forhold til troen og den katolske kirke, og nå altså til klær og stil - hvor for jeg og andre kler seg som de gjør, hva klærne gjør med oss, etc. etc.

Lenker til de to andre bloggene mine finner du nederst til venstre på denne siden.

"Godt håndtverk"







Min umiddelbare tanke er: Hvor godt kan håndverket være når man ikke engang klarer å skrive ordet riktig?
Men så tenker jeg litt frem og tilbake: Min jobb er å skrive, og fortrinnsvis å skrive riktig. Det har falt meg naturlig helt siden jeg lærte å skrive (skrivefeil her i bloggen skyldes hastverk og blir som regel rettet opp ganske snart). Jeg er derimot ingen handyman. Kanskje hadde jeg egnet meg like dårlig i håndverkerens jobb som han kanskje hadde egnet seg i min. Kanskje betyr denne skrivefeilen ingenting for hans faglige dyktighet og innstilling til det han driver med (det er et gammelt firma, som vi ser). Men uansett kan jeg ikke fri meg fra tanken på at det er litt dumt å kjøre rundt med en sånn skrivefeil. Forresten - kan det virkelig være at ingen har gjort ham oppmerksom på feilen? Og hvis noen har det - gir han blaffen? Da er det enda verre, for det kan tyde på en "er det så farlig?"-innstilling ... som kanskje også omfatter håndverket.

PS Som den første kommentaren gjør oppmerksom på, er dette en svært utbredt skrivefeil. At en håndverker begår den, er ille nok, men hva i all verden skal man mene om en skole som ikke klarer å stave et av sine egne fag riktig, som HER: Løkeberg skole i Bærum?