aroundbooks

aroundbooks
Pierre-Auguste Renoir (1841-1919), "Petit déjeuner à Berneval" (Frokost i Berneval), 1898. Berneval er en liten by ved den franske kanalkysten i Normandie. Renoir har flere strandscener herfra, men også dette interiøret, som er et typisk sjangermaleri fra sent 1800-tall. Frokostmotivet var populært. Her er et innblikk i en borgerlig familie, mor dekker eller rydder av frokostbordet mens hun snakker med sin lille sønn, storebror sitter lesende i forgrunnen. Det ser ut som om han har en blyant i hånden, så det er nok en skoleelev, gymnasiast, kanskje, som leser på leksen en siste gang før han skal på skolen. Omsider et motiv med en mannlig leser!

19. januar 2017

Ord for dagen



Ethvert menneske har sin egenart og er i kraft av denne egenarten egnet til å virke i verden, men det må få øynene opp for sin egenart.
Franz Kafka
 Senhøstes 1916 sluttet Franz Kafka å føre dagbok, istedenfor begynte han å skrive i blå oktavhefter. I løpet av de neste to årene fylte han til sammen 10 slike hefter bestående av omtrent 80 unummererte sider. To av dem har gått tapt, men i denne boken presenteres de åtte bevarte oktavheftene - som her kan leses kronologisk og i sin opprinnelige kontekst. 

Boka er oversatt fra tysk og med etterord av Arild Vange. Den kom på Solum forlag i fjor, og jeg plukket den med meg fra biblioteket i går.

17. januar 2017

Renoir



Pierre-Auguste Renoir (1841-1919), "Petit déjeuner à Berneval" (Frokost i Berneval), 1898. Berneval er en liten by ved den franske kanalkysten i Normandie. Renoir har flere strandscener herfra, men også dette interiøret, som er et typisk sjangermaleri fra sent 1800-tall. Frokostmotivet var populært. Her er et innblikk i en borgerlig familie, mor dekker eller rydder av frokostbordet mens hun snakker med sin lille sønn, storebror sitter lesende i forgrunnen. Det ser ut som om han har en blyant i hånden, så det er nok en skoleelev, gymnasiast antagelig,  som leser på leksen en siste gang før han skal på skolen. Omsider et motiv med en mannlig leser!
Frokostmotivet var som sagt populært, og vi finner det også i norsk kunst. Gustav Wenzel (1859-1927) var Renoirs samtidige og mottok sterke impulser i Frankrike. Han har to kjente frokostmotiver, Frokost (1881) og Frokost 2 (1885). Det siste kalles også "Morgenstemning" og er gjengitt nedenfor. Her ser vi en ung, lesende mann, også han tydeligvis skoleelev eller student, svært lik den unge lesende mannen hos Renoir, konsentrert om en siste gjennomgang av dagens lekse. Sammenligner vi dette bildet med Wenzels første frokostbilde (nederst), ser vi tydelig hvordan han i mellomtiden er blitt påvirket av den franske impresjonismen, med lysere koloritt og friere penselføring. Borte er de brungule "museumstonene" fra det første frokostbildet, nederst. En artig detalj med dette bildet: Moren holder brødet mot brystet mens hun skjærer. Dette var det min salige onkel kalte "brøstskjært brød", antagelig noe han kjente fra sitt eget hjem, og som etter hans mening var spesielt godt. Ikke skjønner jeg hvordan man kan skjære pene brødskiver på denne måten!


Franzine Van Hove



Den franske nålevende maleren Franzine Van Hove (1942-)  var en av månedens kunstnere i januar. Hun er kjent for malerier av unge kvinner i mer eller mindre innadvendte positurer, ifølge eget utsagn er hun opptatt av “den intimiteten og roen kvinner har når de er alene og nyter enkle gleder som å lese mens de spiser frokost, kjæle med en katt eller bare sove”. Teknikken kan minne om den italienske renessansen og hollandsk maleri på 1500- og 1600-tallet, men med en lysere og lettere koloritt. Mange av hennes modeller leser, sittende ved bord eller liggende i sengen. Mange av motivene er gruppebilder, og modellene befinner seg gjerne i ulike stadier av nakenhet. Det er naturlig å tenke seg at Van Hove er lesbisk, uten at det har noen betydning fra eller til. Da jeg drev litt research på henne kom jeg over en sammenstilling av bildet jeg valgte og et bilde av Christian Krogh, av Oda som leser i lyset fra en lampe.


15. januar 2017

Og ikke nok med det...






"[K]an noen si meg når i helvete jeg skal få tid til å lese det alt sammen?" [...] "Jeg har over ti tusen bind fra før. Av dem er det ca fire tusen jeg ikke har rukket å lese. Vanligvis leser jeg to bøker i uken. To bøker i uken er lik 104 bøker pr år. For å pløye gjennom fire tusen bind trenger jeg ca 40 år. Jeg er 43 år gammel. Innen jeg er ferdig med å lese de bøkene jeg allerede har kjøpt, vil jeg være 83 år gammel. Og ikke nok med det..." Det svartnet for øynene og han måtte lene seg mot husveggen. "Og ikke nok med det", hvisket Felix Bartholdy til murpussen. "Jeg fortsetter å kjøpe. Jeg hamstrer. Jeg karrer til meg det jeg ser. Jeg er syk. Jeg kjøper minst fem ganger så mange bøker som jeg leser. Jeg har hyllene fulle av bøker som jeg aldri kommer til å åpne. Det bare øker og øker. Jeg kan ikke gå forbi en bokhandel. Jeg leser kataloger på sengen, kritikker på do og har alltid vesken full av litterære tidsskrifter. Og jeg kan ikke stoppe. Jeg kan ikke stoppe!"

Sitat fra Syvsoverskens dystre frokost av Tor Åge Bringsværd, funnet hos Bokelskere.
Bildet er fra mitt eget kontor, og innlegget er en reprise.

12. januar 2017

Hva med en utfordring?

Jeg leste nettopp på nettet om en ung dame som hadde satt seg som mål å lese hele Shakespeare i 2017. Det er visst et ikke ukjent lesemål i den engelske verden - å lese hele Shakespeare. I Norge ville det kanskje være mer naturlig å lese hele Ibsen. Poenget er - vi har bare så vidt begynt på det nye året, så det er fortsatt tid til å sette seg et hårete mål for lesingen i 2017. Selv har jeg lest en del store ting de siste årene, riktig nok uten å ha noe bestemt tidsmål. Men det burde være fullt mulig å lese alt av Ibsen i løpet av året. Eller Proust - På sporet av den tapte tid, verket som "alle" synes de burde ha lest og tenker seg at de en gang skal få lest. Jeg leste det i løpet av 2013, det siste bindet i 2014. Det er en opplevelse, for å si det mildt. Jeg blogget en del om det. Siden har jeg lest Duuns Juvikfolke, Thomas Manns Trolldomsfjellet og Musils Mannen uten egenskaper, for å nevne noen. Dette er det jeg kaller leseprosjekter - de er ikke lette å komme gjennom, de krever at man virkelig går inn for saken - men så byr de også på store opplevelser. Det er ikke for ingenting de har fått den nimbusen de har. Og, som jeg har påpekt, så er det selvfølgelig veldig morsomt å kunne si at man har lest dem, nettopp fordi så mange ikke har gjort det.
Jeg har ikke noe "leseprosjekt" i tankene for 2017, annet enn å lese så mye jeg kan. Jeg har en følelse av at det kommer til bli mye forskjellig. Jeg har nettopp avsluttet den tyske historikeren Heinz Schillings store biografi om Luther, og etterpå leste jeg Dag Solstads Genanse og verdighet, som vel regnes som en av høydepunktene i hans forfatterskap. Det var helt tilfeldig - jeg skulle ha "litterær lektor" i en kryssord, og så husket jeg ikke navnet, men visste at han var sentral i en av Solstads bøker. Elias Rukla. Det er mulig jeg har lest boka en gang, men det er så lenge siden at jeg ikke husker det. Så jeg leste den og ble mektig imponert. Solstad er virkelig en av våre store nåtidige forfattere. Jeg skal skrive mer om denne boka ved en annen anledning.
Men altså - hva med et leseprosjekt i 2017? Hva har du stående i hylla, og kanskje hatt der i årevis, med tanke om å få lest en eller annen gang? Det trenger ikke være så voldsomt som Proust, men hvorfor ikke?



10. januar 2017

Norsk kritikerlag

Kritikerlagets nettside er vel verd å følge med på for bokinteresserte mennesker. Jeg har lenke til den i blogglisten i venstre marg, men gjentar den her: http://kritikerlaget.no Når det ellers gjelder lenkene, pleier jeg med visse mellomrom å sjekke at de er til relevante og aktive blogger/nettsteder. De tradisjonelle norske bokbloggene, skrevet av leseglade mennesker som leker anmeldere og synes det er stas å få gratis bøker, har ikke den helt store interesse for meg siden jeg føler at de har en litt annen innfallsvinkel til bøkenes verden enn jeg. Jeg prøver å finne steder som omhandler bøker og litteratur på litt andre plan.

 Bildet er hentet fra Kritikerlagets nettside og er tatt under kritikersalongen «Ut og skrive bøker – om Per Pettersons forfatterskap» ble avholdt tirsdag 18. oktober 2016, Litteraturhuset i Oslo. 


8. januar 2017

Alt det finnes bøker om ...

Når eg tenkjer på alt det finst bøker om, vert eg svimmel. Og glad.
Helge Torvund

"To geishaer som les" av Gakutei Harunobu

6. januar 2017

Bøker i kunsten

Angående bildemodulen jeg har øverst på siden, med stadig skiftende bilder som viser bøker i billedkunsten - disse blir ikke lagret, men jeg vil nå begynne å legge dem ut også som vanlige innlegg med etiketten "bøker i kunsten". Det blir dobbelt opp mens bildet står øverst, men gir mulighet til å se disse bildene flere ganger. Jeg skal også jobbe litt mer med tekstene - ikke bare klippe og lime f.eks. fra engelske Wikipedia, og kanskje kommer med litt flere personlige kommentarer. Muligheten for lysbildefremvisning, slik jeg en periode hadde i venstre marg, er dessverre fjernet av Blogger.



Walter eller Walther Firle (født i Breslau 1859 – død i München 1929),  tysk sjanger- og portrettmaler i typisk naturalistisk 1800-tallsstil. Professor fra 1890. Kjent for religiøse motiver og portretter av kjente personer som rikspresident Paul von Hindenburg. 
Jeg synes dette bildet så glimrende illustrerer barns fascinasjon for bøker. Det er jo en ny verden som åpner seg! Etter størrelsen å dømme er dette en billedbok, og det er jo slik det naturlig begynner for barn, med den magiske kombinasjonen av bilde og tekst.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...