Kjell Askildsen

I går begynte jeg å lese Kjell Askildsen. For en tid siden, aktualisert av Kjell Askildsens død i september i fjor, fant jeg ut at jeg aldri hadde lest noe av ham. Han var bare et navn for meg. Et kjent navn, riktignok. Men ikke et personlig litterært bekjentskap. Det måtte jeg gjøre noe med, så jeg fikk fatt i "Alt som før. Kjell Askildsen i utvalg", Bokklubben 1994. Med etterord av Morten Harry Olsen (som er et personlig litterært bekjentskap, særlig hans "Mississippi").

 

Olsen reflekterer i etterordet over hvem Askildsen skriver for, og siterer blant annet noe Dag Solstad sa i Askildens 60-årsdag, om at Askildsens forfatterskap "forutsetter en opplyst almenhet som publikum". Olsen sier videre: "Den opplyst almenhet. Begrepet har nok gått ut av alminnelig sirkulasjon. Men det er nok riktig at det eksisterer en stor, ganske usynliggjort gruppe mennesker som vanligvis kamulerer seg (for å holde seg til Solstads eget begrepsapparat) som "bokormer" og "lesehester", men som like gjerne kunne kalles "den opplyste almenhet". Eller for å si det med Askildsens egne ord: "Jeg skriver for folk som har lest en del."

Sånne som meg, altså.