aroundbooks

aroundbooks

8. april 2008

Å nei, please ...






Jeg holder på å oversette to små bøker for barn, i en serie om forskjellige religioner. Jeg skal oversette bøkene om kristendommen og jødedommen. Originalene er på engelsk, og som så ofte i slike tilfeller er de preget av en annen kirkelig virkelighet enn vår. Det gjør at oversetteren til en viss grad må tilpasse teksten. Når teksten i tillegg inneholder faktiske feil, blir det enda mer jobb på oversetteren.

Slike faktiske feil er for eksempel når forfatteren skriver: «Roman Catholics believe that these [brødet og vinen] become the actual body and blood of Christ.» Dette utsagnet er riktignok ikke feil i seg selv, men slik det står, kan det se ut som om denne reelle forvandlingen bare skjer i den katolske kirke. Forvandlingen er imidlertid like reell f.eks. også i statskirken, som jo har aktualitet for norske forhold. Uenigheten ligger i varigheten av forvandlingen. I protestantismen regner man brødet og vinen som forvandlet så lenge nattverden pågår, mens den katolske kirke anser forvandlingen som permanent. I katolske kirkerom oppbevares brød som er til overs etter nattverden, i et spesielt skap som kalles tabernakelet (ved alteret, markert med en rød lampe). Det vil si at Kristus alltid er konkret til stede i en katolsk kirke. Det er denne tilstedeværelsen vi katolikker kneler for.

Et annet sted sier forfatteren om konfirmasjonen: «In Protestant and Catholic churches the confirmation is usually carried out by a bishop who lays hands on the person’s head to signify that Christ’s living spirit is being passed on. They then become full members of the church and may receive Holy Communion.» Jeg vet ikke hvordan det er hos protestantene, men for den katolske kirkes vedkommende er dette feil. Katolske barn mottar kommunionen (nattverden) første gang i niårsalderen ved en egen kirkelig begivenhet som kalles førstekommunion, og som ligner litt på konfirmasjonen ved at det foregår undervisning forut for den.

Ja, ja, dette var for så vidt digresjoner. Det jeg egentlig skulle frem til, var at jeg i forbindelse med denne oversettelsen har vært nødt til å lese en del i Bibelen. Jeg må innrømme at det er lenge siden sist jeg gjorde det. Problemet, sett med mine øyne som leser, var at tekstene både i Det gamle og Det nye testamente plutselig sto for meg med en helt annen klarhet enn tidligere. Det har jeg opplevd flere ganger i det siste, for eksempel både med Raskolnikov og Sult. Er det jeg som er sent utviklet, eller hva? Eller er det bare sånn at man opplever litteratur forskjellig i forskjellige faser av livet?

Men altså -- jeg fikk lyst til rett og slett å lese Bibelen. Gjerne hele, for den saks skyld (det har jeg aldri gjort før). Og det er dette leseprosjektet jeg sier «Å nei, please ...» til, for det må jo være ti ganger mer omfattende enn å lese Ulysses, for eksempel. Dessuten er jeg jo ikke ferdig med Raskolnikov og Hermanas ennå, fordi jeg er blitt hengende fast i Ferdydurke.

Så mye å lese, så lite tid ... et hjertesukk jeg ikke pleier å komme med, men nå ... Og så Bibelen, av alle ting. Og siden jeg jo er en troende katolikk, må jeg nødvendigvis lure på om denne lese-inspirasjonen kommer fra veldig høyt hold, så mitt «Å nei, please ...» er egentlig en bønn om å få slippe å gi meg i kast med dette lese-prosjektet. Men skal jeg være en god troende, må jeg jo la meg inspirere av ham som godtok Faderens vilje fremfor sin egen, den gangen han ba i Getsemane-hagen. Uten sammenligning for øvrig. Du tror jeg fleiper nå, ikke sant? Men jeg gjør ikke det.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Bibelen er slett ikke tung å lese. den er egentlig en ganske så grei bok på komme gjennom, med tanke på at den kan leses litt om hverandre. Du kan begynne hvor du vil og slutte hvor du vil. Hvorfor ikke begynne med det nye testamentet, for så å fortsette med de små profeter. salmenes bok, og så ta de store tunge til sist. og du som er katolikk må da for all del ikke glemme apokryfene. he he!

Tehme Melck sa...

anonym: Takk for oppmuntrende kommentar. Det slo meg også, nå da jeg har lest en del i den igjen, at den må gå an å komme igjennom. Hadde vi vært på den andre siden av påske, ville jeg kanskje lest Det nye testamente først, men nå tror jeg at jeg vil lese den fra perm til perm. Det blir trolig sommerens leseprosjekt. Og jeg skal ikke glemme apokryfene - jeg har en "katolsk" bibelutgave hvor de er med.

Anonym sa...

Så flott at du har den bibelutgaven. Om ikke kunne jeg jo tatt en med til deg på neste kirkekaffe (eller te) som du kunne lånt. Ha en god dag.

cox sa...

JA! Et leseprosjekt med mening, tehmemelck!
Når vi leser Hamsun, Sandemose, Bjørneboe m.fl., må vi være klar over at de hele tiden bruker Bibelen som felles referanseramme. Så det er viktig å kunne sin bibel, uansett hva man "tror". Rett & slett for å få fullt utbytte av de forfatterne som skrev for to-tre generasjoner tilbake.

Tehme Melck sa...

anonym: Å ja, ikke så anonym likevel. Er det "M", kanskje?

cox: Veldig enig.

Anonym sa...

Jo da! Meg det. Men jeg har ikke satt meg inn i hvordan jeg kan poste kommentarer her under et nick.
Interessant blogg du har her. Har lest noe fra arkivet ditt. Jeg har hatt noen av disse forfatterene du skriver om som lærere. Og sågar en studievenn av meg har du skrevet om. Så dette var gøy.

Sameti sa...

...som du kanskje husker begynte jeg å lese bibelen fra perm til perm da jeg gikk i første klasse og ble ferdig rett før jeg sto til første kommunion.

Jeg forsøkte å gjenta stuntet mens jeg gikk på ungdomsskolen, men det ga jeg fort opp og valgte heller å fokusere på de spesifikke bøkene som hadde størst relevans for min gryende interesse for esoterikk.

En ting er at bibelen, sammen med Platon, hører til det absolutte grunnlaget for å kunne forstå vår egen kultur og dens utvikling.

En annen ting er at en solid grunnkunnskap om bibelen er en utrolig ressurs om man fra tid til annen ender opp i diskusjoner både med kristenfundamentalister og religionskritikere. Uten kunnskap til kildene er man dømt til å hvile seg på andres holdninger i mange viktige spørsmål - enten man innrømmer at man gjør dette eller ikke.

Vi vet jo begge to at du har lest bibelen.. Men med tanke på dette siste punktet vil jeg vil faktisk komme med et forslag: hvorfor ikke lese bibelen og koranen parallelt?

kristine sa...

Ang. konfirmasjon og nattverd.

Den norske kirke åpner for nattverd når barnet er modent for det. Det betyr fra ca seks år hvis barnet er en rutinert kirkegjenger og skjønner hva som skjer. Dette er i enighet mellom presten og foreldrene. Det samme gjelder den anglikanske kirke.

Når det gjelder biskopers tilstedeværelse ved konfirmasjon er det nødvendig i den episkopale/den anglikanske kirke, men ikke i andre protestantiske kirker som den norske kirke, metodist kirken, babitistkirken eller prestebyterianere. Det finnes jo ganske mange protestantiske kirker uten biskoper! I den norske kirke kan f.eks. en kateket konfirmere.

Spennende tema som det er synd om barn får en feil forståelse for.

Tehme Melck sa...

kristine: takk for veldig nyttige opplysninger.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...