aroundbooks

aroundbooks

23. mai 2009

En oversetterkommentar





I innlegget «Litt Flaubert på himmelfartsdagen» (litt nedenfor) har uttrykket «å så sin villhavre» i Flaubert-sitatet ført til noen kommentarer. «Anonym» er ganske krass i sin kritikk og sier:

«Hvis en oversetter har skrevet 'sådd sin villhavre', er vedkommende ikke kreativ i det hele tatt, men har bedrevet ordrett oversettelse av et idiom og er preget av manglende skepsis til egen språkfølelse, og slik skepsis må en oversetter ha. "sow one's wild oats" er et forholdsvis kjent idiom på engelsk, og betyr omtrent å løpe hornene av seg [jf. russ], rase ut (som ung), ifølge Herbert. Ordrett oversettelse av idiomer mellom språkene er, som kjent, temmelig uheldig. Slett ikke kreativt. Viser gugling at den ordrette varianten er i bruk på norsk, vitner det bare om én ting.»

Det litt interessante i denne sammenheng er at oversetteren av Philip Roths Mitt liv som mann - som Flaubert-sitatet er hentet fra - og redaktøren av Cappelens Stor Engelsk Norsk Ordbok i dette tilfellet er én og samme person, nemlig nylig avdøde Herbert Svenkerud. Og han bruker i dette tilfelle altså ikke et av de alternativer han har i sin egen ordbok, men velger å oversette det engelske idiomet direkte. Jeg bruker med hensikt ordet velge her, for jeg finner det usannsynlig at en oversetter som Svenkerud ikke bevisst har valgt å bruke nettopp dette uttrykket.

Stor Engelsk Norsk Ordbok begynte visstnok sitt liv i 1968, Svenkeruds oversettelse av Roth er fra 1975. Enten Svenkerud var involvert i ordboka fra første stund eller ikke, har han helt sikkert kjent til de alternativene som står i ordboka. Likevel har han bevisst valgt en ordrett oversettelse. Hvorfor? Tja. For det første er det etter min mening ikke så innlysende at det er en åpenbar anglisisme. Nordstedts Stora Svenska Ordbok har dette uttrykket. Og så må det jo sies at det er et vakkert og poetisk uttrykk, så det kan jo hende at Svenkerud har valgt det ut fra rent litterære og estetiske grunner. Uansett kan vi være ganske sikre på at han har valgt det helt bevisst, og ikke fordi han ikke visste bedre. En erfaren oversetter velger aldri i blinde, uten at det betyr at valgene alltid er de beste, eller at man er enig i dem. I dette tilfelle kan man gjerne være uenig med Svenkerud, men en faglig tabbe kan hans valg ikke betraktes som etter min mening.

Oversettelsen av Philip Roths Mitt liv som mann forekommer meg aldeles glimrende. At den språklig sett begynner å preges litt av tidens tann, at den så å si har fått et lett språklig gulskjær, er ikke oversetterens men tidens skyld. En sjelden gang opptrer det en direkte anglisisme, som når hovedpersonens venninne ringer og spør om hun skal «komme over». På godt norsk burde hun si «komme bort». Men noen ganske få tilfeller av denne art svekker ikke mitt inntrykk av en oversettelse jeg som leser opplevde som svært god.

6 kommentarer:

Elin sa...

Hvis boka ble oversatt for 35 år siden er det vel ikke så rart at språket "har sett tidens tann", som du sier. Vi vet jo at språk er i stadig utvikling. :-)

Ellers syntes jeg dette var et fint innlegg, som så mange av dine andre innlegg. Bare sånn at jeg får sagt det også.

Tehme Melck sa...

Elin: Takk for hyggelig tilbakemelding.

Anne C.W. sa...

Jeg er helt enig i det du skriver om at Svenkerud trolig har brukt uttrykket bevisst her. Men et problem med å overføre et frekvent uttrykk fra kildespråket direkte til målspråket, er jo at målteksten da tilføres noe som kildeteksten mangler; nemlig et nytt og originalt uttrykk der det altså stod et ofte brukt uttrykk. Oversettelsen blir mer original, kanskje til og med forbedret.

Dersom målspråket mangler et tilsvarende fast uttrykk, blir spørsmålet hva man da gjør. Norsk kan nok sies å mangle en tilsvarende evfemisme her. Uttrykket "rase fra seg" innebærer ikke nødvendigvis seksuell omgang med mange, men kanskje heller at man fester og turer mens man er ung; altså f eks før man gifter seg. Og da er én løsning å gjøre som Herbert og overføre uttrykket -sikkert etter nøye overveielse.
Jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort, jeg prøver fremdeles å komme på et tilsvarende norsk uttrykk!

Anonym sa...

Hmm, interessant dette. Jeg vil få være uenig med dem som forsvarer bruk av "å så sin villhavre på norsk". Nå får vi jo aldri vite hva Herbert Svenkerud tenkte under arbeidet med Roth, men for meg virker dette som en bommert. Det skal i hvert fall meget gode grunner til hvis man oversetter idiomet så direkte. Arbeider man med en skjønnlitterær tekst og forfatteren plutselig begynner å snakke om utsåing av villhavre, bør oversetterens alle varsellamper begynne å blinke. (Med mindre tektsten da allerede handler om kornslag eller noe annet landbruksrelatert). Det finnes tallrike eksempler på hvor meningsløst det blir hvis et stående uttrykk omsettes direkte til norsk. Det blir ikke så godt. Jeg oppfatter "å så sin ville havre" e.l. som helt meningstomt på norsk, så lenge vi har norske ekvivalenter, og det har vi. At Svenkerud var redaktør for den store ordboken, betyr vel ikke at han har husket hver spaltemillimeter av den til enhver tid - det er knapt menneskelig mulig? Spør mannen i gata om hva han forbinder med å så villhavre. Vil han ikke straks tenke på jorder, vaiende kornåkre e.l.? Oversetterens første regel er jo å oversette ikke ord for ord, men mening for mening! Har Svenkerud, av alle, bevisst fraveket dette, synes jeg det er veldig rart. I litterær oversettelse kan man jo foreta seg mye, men akkurat faste spåkbilder bør omgås med varsomhet, ikke minst av hensyn til leseren og forståeligheten. Mening for mening (er blooms mening).

Tehme Melck sa...

bloom: Så det er du som er på ferde. Kategorisk som alltid, hadde jeg så nær sagt. Jeg har allerede anført min mening om dette, men har ingen problemer med å se holdet i motargumentene. Som du sier kan vi ikke vite hvordan Svenkerud har tenkt. Som den uforbederlige romantiker jeg er tenker jeg meg at han kan ha valgt som han har gjort fordi det er et poetisk og vakkert uttrykk. Men dermed kanskje en forbedring, som Anne C.W. er inne på, et moment som jo er ganske oversetterfaglig interessant i seg selv.

Anne C.W. sa...

Jeg er helt enig i at tesen "menig for mening" bør styre oversetterarbeidet, og jeg er selv opplært (på grensen til indoktrinering) til å følge den.

Men "anonym/bloom" sier at vi har ekvivalente uttrykk på norsk - kan vi få et eksempel? Jeg har problemer med å komme på noe! Jeg syns nok ikke de andre løsningene Herbert oppgir, er helt optimale;
jf. det jeg skrev om den seksuelle
referansen i den forrige kommentaren min.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...