Stigende gru

I DETTE blogginnlegget forteller min oversettende og forfattende kollega Cyno Grassator, som kommer med en ny roman til høsten, om «... den stigende gru som melder seg når boka går i trykken og ingen vei er tilbake, og ingen vei utenom: Romanen kan ikke bli bedre eller annerledes, og mens den litterære dommedag rykker nærmere, ligger teksten i et limbo, der den saktens kan angre, men ikke omvende seg. For sent, for sent! Det tar minst tre måneder, kanskje mer, så blåses det i noen trompeter, og så svarer noen basuner fra den andre siden, og i midten ligger forfatteren som det gamle Jeriko, beskyttet av selvironiens smuldrende forsvarsverker ...»

Som forberedelse til denne begivenheten har jeg nylig anskaffet meg hans to tidligere romaner, Den tredje tjeneren fra 1985, og Kjødets gjerninger fra 1989. Det begynner med andre ord å bli en stund siden de kom, så han har sine ord i behold når han sier at han har utgitt roman før, men ikke så ofte at han har rutine på det.

De to tidligere romanene hans sikret jeg meg på salg hos Nynorsk Antikvariat i Tvedestrand. To meget pene eksemplarer. Pene ja – men jeg kan berolige forfatteren med at de var lest. Jeg har derimot ikke fått lest dem ennå, bare rukket å konstatere at begge har hentet sine titler (og litt mer) fra bøkenes bok.