Jeg tenkte å begynne med en ny spalte, dagens navn, og ta for meg en dikter som er født på den aktuelle datoen. Hadde egentlig tenkt å begynne i går, fødselsdagen både for Karel Čapek(1890) og Simone de Beauvoir (1908). Det rakk jeg ikke, men jeg kommer uansett tilbake til Čapek. Det er også mulig at det blir for pretensiøst å komme med en ny dikter hver dag, så jeg må kanskje velge ut noen. Vi får se.
Men i dag: den danske forfatteren Jens August Schade, "den lyse digter", fabulerende, naivistisk, surrealistisk, mest kjent for sine livsbejaende, ofte erotiske dikt, og for romanen "Mennesker mødes og sød musik opstår i hjertet" (vakker tittel, ikke sant?) Født 10. januar 1903.
Jeg har et nært forhold til Danmark, blant annet har jeg bodd i nærheten av Schades fødeby, Skive på Jylland. Den hadde han ikke noe spesielt godt forhold til selv, han skulle overta familiens industribedrift (den eksisterer fortsatt i beste velgående) men "flyktet" som ung til Købehavn, først for å studere, men så ble han altså dikter. Til foreldrenes fortvilelse, men til berikelse for så mange andre.
Jeg har et nært forhold til Danmark, blant annet har jeg bodd i nærheten av Schades fødeby, Skive på Jylland. Den hadde han ikke noe spesielt godt forhold til selv, han skulle overta familiens industribedrift (den eksisterer fortsatt i beste velgående) men "flyktet" som ung til Købehavn, først for å studere, men så ble han altså dikter. Til foreldrenes fortvilelse, men til berikelse for så mange andre.
Jeg traff Jens August Schade en gang. Da hadde jeg flyttet hjem igjen til Norge og kjørte drosje i hovedstaden.
Schade hadde mange muser, en av dem var norsk og bodde i Oslo. En sommerdag i 1978 fikk jeg en henting i Maridalsveien, og hvem andre dukket frem fra portrommet enn dikteren selv, sammensunket, nærmest pukkelrygget å se til, tydelig preget av alderdom og iført en omfangsrik og godt fôret vindjakke. Svettende satte han seg inn i baksetet og spisset sin berømte munn, i den ene hånden hadde han bøker og papirer. Vi førte en springende samtale, jeg fortalte om min danske fortid, at jeg var kjent i barndomstraktene hans, at jeg hadde lest "Mennesker møtes". Han fortalte at han skulle til NRK og bli intervjuet i anledning av at et av teaterstykkene hans skulle oppføres i Radioteateret.
Da han gikk ut av bilen, myste han mot solen, krumrygget i den enorme vindjakken, med svetteperler på pannen. Få måneder senere leste jeg i en dansk avis at han var død.
DIGTEREN
Kender I den lyse digter Schade?
Har I set ham selv ved solnedgang?
Dér på kanten av af den runde kugle
sidder han og kysser på sin blyant.
Tar et stykke sol --
og spiser det med munden,
fløjter lidt og trykker på sit hjerte,
... ud af hjertet flyver solens fugle.
"Digteren" er fra samlingen Hjertebogen, 1930.
Les om Jens August Schade på danske Wikipedia.
En god Schade-ressurs finner man her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar